The cure for boredom is curiosity

Det blir nok feil uansett

2009-03-05T02:39:00.000-08:00

Jeg tror jeg er enig med Magne Raundalen i at avisene bare er ute etter å ta foreldregrupper, samme hva. I dag kan du nemlig lese i Aftenposten om hvor forferdelig det er å sende 1-åringene i barnehage, mens du i VG kan lese sterke advarsler mot å ta forlenget permisjon i forbindelse med barnefødsel.. Så hva skal man gjøre da mon tro? Og skader superforeldre barna? Ærlig talt.. Hva er det som ikke skader barna da? Jeg tror ikke vi mennesker er så skjøre jeg. At foreldre fokuserer på barnet de har fått må da være fint, selv om det såklart kan vippe over til å bli for mye av det gode noen ganger. Men skadelig? Og at barna blir utrygge og utvikler lidelser av å begynne i barnehage som ettåring syns jeg høres veldig merkelig ut. Skal de virkelig bare henge i beina på mor og far til de er over 2 år? Det virker jo veldig rart, så sosiale, utadvendte og nysgjerrige som de er mellom 1 og 2..

Aha-opplevelse

2009-02-28T02:41:00.001-08:00

Det fine med å ha to barn under to år hvor den ene er hjemme hele tiden og forsøke å studere på heltid ved siden av er at det ikke funker. Det er på samme tid det som ikke er så fint med det - men tilbake til det fine ; Siden det ikke funker så har jeg plutselig fått en aha-opplevelse av den positive sorten - jeg har forstått hvilken luksus det er å kunne ha tid til å fordype seg i en bok og faktisk lære noe. Jeg har skjønt hvilken herlig følelse det kunne ha vært å mestret dette. Jeg har skjønt at om man bare hadde hatt tid så hadde det vært tilfredsstillende å jobbe sånn passe hardt med det. Jeg må prøve å bevare den følelsen og innsikten når minste begynner i barnehagen - og bruke den til å være flink.

Leseliste 2009

2009-02-25T03:40:00.001-08:00

Skal være flink og forsøke å holde oversikt over hva jeg leser i år :) Som foreløpig ikke er så mye :

Mustafa Can - Tett inntil dagene : Fin og varm bok, om forfatterens følelser for sin mor og forsøk på å bli kjent med mennesket hun var før og etter hennes død. Hadde forventet mer historie fremfor så mye følelser - men absolutt verd lesningen.

Åsa Linderborg - Meg eier ingen : Veldig rørende og fin bok - men absolutt ikke slik at du sitter og griner deg gjennom den slik jeg trodde jeg skulle gjøre. Detaljer og øyeblikk formidles veldig bra av Linderborg, om sin spesielle barndom med sin alkoholiserte alenepappa. likte den utrolig godt.

Prat

2009-02-25T03:29:00.001-08:00

Selv om jeg ER student så greier jeg ikke å være i noe annet enn mammapermisjons-modus.. Bortsett fra den overhengende dårlige samvittigheten og panikkfølelsen fra tid til annen da. Her er det rolige formiddager med laaaang lunch, lesing av diverse magasiner og latterlig mye surfing på nettet. Fyttigrisen det er deilig - hadde det ikke vært for at det absolutt IKKE er dette jeg skal drive med. Må legge til at jeg selvsagt vasker en del klær, rydder opp leker og klær som ligger slengt overalt, tømmer og fyller oppvaskmaskin, tørker og plukker opp mat av ymse slag som havner på de merkeligste steder. Feier opp brødskorper som på magisk vis befinner seg spredd over hele leiligheten.. Men nå ligger jeg så langt bak at pensum og alt sammen virker helt uangripelig og overveldende, skjønner ikke hvor jeg skal begynne en gang.. Men jeg er nødt til å skjerpe meg, og kanskje jeg kan få bukt med all kjedespisingen min om jeg dykker ned i en bok. Det går mye i mat og godsaker om dagen, tror det er et tilbakevendende røyksug som har meldt sin ankomst - og som man forsøker å fortrenge ved å stappe alt mulig annet i munnen i stedet for. Å slutte å røyke er ingen sak, det er det med å la være å begynne igjen som er det vanskelige. Ikke at det ER så vanskelig, fordi jeg har absolutt ikke lyst til å bli en røyker igjen (usj og æsj!) - men det er rimelig plagsomt å merke dette røyksuget etter så lang tid som røykfri. Og sånn kommer det kanskje til å være i årevis sikkert. Takk gud for min relativt høye forbrenning, ellers hadde jeg veid nærmere 100 kg nå - har fått totalt hang up på Yade sjokolade i tillegg til at jeg generelt propper i meg mat i et kjør. Jada jeg ammer og trenger ekstra energi blablabla - men jeg vet godt at jeg tar i mer enn nødvendig. Yade er jo forresten en latterlig dyr sjokolade, så håper jeg blir lei av den snart.

hmmm

2009-02-25T03:21:00.000-08:00

Hvordan får jeg slettet kategorier da mon tro?

titta på kjøkken

2009-02-24T08:42:00.000-08:00

Da har vi vært på Ikea og sett på kjøkken :) Skal bare ha underdelen av et kjøkken da, helt enkelt hvitt. Men jeg ser for meg at det blir veldig fint når vi får malt resten av kjøkkenet, lagt fliser, og supplert med et svart trancherbord som matcher gulvet + den lille svarte trappestigen vi tross alt må ha om vi skal få tatt bruk av noe annet enn den nederste hyllen i overskapene. Gleder meg så masse til å få et ordentlig kjøkken :D Håper det ikke blir for lenge til..:) Da skal jeg legge ut før og etter bilder!

Hijab i politiet..

2009-02-18T23:04:00.000-08:00

Selv om man nesten aldri blogger lenger er det kjekt å ha et sted å gjøre av meningene sine.. Syns det er så mange rare reaksjoner på forslaget om hijab som en del av politiuniform. Reaksjoner som tyder på at vi ikke er så tolerante som vi liker å tro. Jeg mener at de som ser på hijaben som noe fremmed og kvinneundertrykkende kanskje er de som burde jobbe litt med holdningene sine. Vi har et flerkulturelt samfunn - men da kan vi jo ikke avvise hijaben med at den ikke hører hjemme her? Kvinner som eventuelt ville brukt hijab i politiet ville jo vært norske kvinner, norske statsborgere - gjerne til og med født her. Så hvorfor skal vi tvinge de til å føle seg som utlendinger som "kommer her og krever" om de fremmer et ønske om å bruke hijab? Det er greit nok å avvise dette ønsket på bakgrunn av en vurdering - men syns ikke det er greit å avvise hele greia umiddelbart pga at "hijab er kvinneundertrykkende" og "dette hører ikke hjemme i Norge". Jeg for min del har ikke lyst til at innvandrere og ikke minst 2. generasjons innvandrere skal gå rundt her og føle seg som fremmede utlendinger, og jeg tror ikke det norske samfunnet vinner på det heller. Jeg tror ikke de muslimske kvinnene som går inn i politiet er så undertrykket at det gjør noe - og det avgjøres i hvertfall ikke av hvorvidt de ønsker å ha et tøystykke på hodet eller ikke. Det er da vel ikke vår (nordmenns) tilbøyelighet til å vise hud og hår som gjør oss så frigjort? Jeg syns vi bør la muslimske jenter få vise at også deres kultur er i utvikling og at de er selvstendige og frigjort - og at de må få lov å ta med seg hijaben sin i den utviklingen om de ønsker det. Jeg sier ikke dermed JA til hijab i politiet, syns det er en vurdering politiet bør ta på grunnlag av hvordan dette vil fungere i deres arbeidshverdag, ikke ut i fra hva jeg eller Karita Bekkemellem personlig måtte mene om hijaben som hodeplagg.

Og som et PS om hijab ; Ja - jeg har disse meningene fordi jeg personlig vet om og kjenner til jenter og damer med hijab som på ingen måte er undertrykket. Det finnes helt sikkert de som er undertrykket også, men etter min mening som er det ikke hijaben som står i sentrum for den undertrykkingen stort sett da. Mine barn har en farmor og tante som bruker hijab - og de har ingen mann til å undertrykke seg, de er begge alenemødre og styrer og steller som de vil, både når det gjelder påkledning og ellers.

Meg eier ingen

2009-01-02T09:03:00.000-08:00

Denne julen ble det faktisk bare en bok på meg, men det var en jeg ønsket meg - "Meg eier ingen" av Åsa Linderborg som jeg fikk av Rannveig. Leste den i julen, den er ikke så lang. Vil gjerne anbefale den :) Det er en barndomsskildring. Trodde jeg skulle grine meg gjennom boka - jeg er kanskje litt hormonell om dagen og gråt meg gjennom Pingvinenes marsj på tv liksom - men denne boken var annerledes enn jeg trodde. Den var varm, levende og det var mye sårt - men ikke skrevet på en spesielt sentimental måte. Likte den veldig godt - om en annerledes barndom og en annerledes pappa. Barn kan være så kloke. Les den! :)

Eksamensfrustrasjon del 3

2008-12-11T12:55:00.001-08:00

Ikke så gøy med en sønn som begynner å kaste opp og fortsetter å kaste opp hele natten - dvs natt til i dag, når man har eksamen i morra. Dermed måtte han være hjemme fra barnehagen i dag også.. Han har vært ekstremt mye syk de siste tre ukene, antageligvis bare fordi jeg har eksamen : S Han var jo syk de dagene jeg hadde hjemmeeksamen også, men det gikk likevel. Dette derimot... Håper bare han ikke begynner å kaste opp i natt igjen, det er så stress moment. Jeg skal møte opp i morgen, men det er faktisk ikke sikkert jeg får bestått. Jeg kan ingenting egentlig, dvs : jeg kan mye men faget og eksamen spør bare etter de store linjene og alt er så fryktelig filosofisk i selve oppgaveformuleringene, så jeg kommer nok ikke til å greie det.

Sitter her nå og forsøker å få med meg de siste jeg ikke har rukket å lese : Beardsley - og etterpå blir det Aristoteles og Platon. De to sistnevnte burde jeg vel ha begynt med - men siden de var i et annet pensum så har jeg liksom spart dem til slutt - men var ikke meningen at jeg skulle vente så lenge da :( Men som sagt vært veldig mye sykdom her denne måneden - så ingenting gikk etter planen. Jeg som alltid har hatt en så frisk sønn..

Disse kunstfilosofene irriterer meg også. Ikke alle da. Men de som har laget dette faget har bestemt at filosofene skal få snakke for seg selv, og det syns ikke jeg alltid er like lurt da. Det å ha utviklet en kunstteori er nemlig ikke alltid synonymt med å være flink til å forklare den.. Og da handler det ikke bare om å ikke kunne forklare teorien så "klart" - men rett og slett om å ha skrevet en utrolig tung/kjedelig/uengasjerende tekst. Sånn som Kant. Forstår jo at han har bidratt stort innenfor estetikken som filosofi - men han burde vært "oversatt"..

Andre derimot skriver både vakkert, klart og interessant. I forbifarten kommer jeg på Nietzsche og Barthes - som det ikke koster meg noen ting å lese tekstene til, selv bare for moro skyld. Mens Kant - til tross for hans udiskutable viktighet, nyttighet og relevans - er bare helt ... jeg orker ikke se på det en gang til rett og slett. Han forblir delvis ulest her i gården.

Eksamensfrustrasjon del 2

2008-12-10T12:53:00.000-08:00

Det er kjipt å være såpass gravid om midt i eksamensh.... altså. Først og fremst så er det skippertaksarbeid det går i her nå og det er jo kjipt uansett. Men det gjør jo ikke saken bedre at man etter flere stillesittende dager har fått en merkelig smerte i halebenet, som gjør at man gruer seg til hver gang man skal reise seg fra stolen. Det er heller ikkeno særlig å være trøtt klokken sju om kvelden, og at lesing utover i de sene natterstimer derfor er helt utelukket. Jeg har forsøkt å tvinge meg selv, men ordene flyter sammen og gir ingen mening, jeg leser den samme setningen 10 ganger uten å forstå et plukk. Det hjelper liksom ikke med en kaffe for å si det sånn. Og jeg drikker liksom kaffe på dagtid for å holde koken, så det er jo litt begrenset hvor mye mer koffein jeg bør ha i meg da. Og jeg kjenner at hadde jeg ikke vært gravid så hadde jeg sikkert vært en eksamensrøyker. Jeg føler at røykepauser ute i kulda er det beste for å klarne tankene, "puste" ut litt og oppsummere. Skal ikke forherlige røyking her altså.. men ja, det er en uvane jeg skjønner at folk tyr til i eksamensstresset. Ikke har jeg hatt tid til å gå på kollokvier i det siste heller. Jeg føler meg helt alene med for lite kunnskap, og helt i uvisshet når det gjelder om den lille kunnskapen jeg har tilegnet meg er riktig forstått. Det er bare meg og boka, notatskriving og trøtthet. Minst fem år til, yeah baby. Neida - det er ikke så ille altså. Men skal bli deilig å bli ferdig med denne eksamenen. Og neste år kan bli en prøvelse. Men når begge ungene går i barnehagene skal det bli straight A's altså. Eventuelt B. Og kanskje litt C. Men der går grensen! God natt.

Kant igjen

2008-12-09T01:15:00.000-08:00

Jeg skjønner fortsatt lite av Kant, men jeg har fått med meg såpass som at han definerer det skjønne og det estetiske som det interesseløse velbehag - det velbehaget vi får gjennom å betrakte noe helt uten interesse i selve objektet eller dets funksjon. Et skjønt verk skal ikke ha noen funksjon. Dette velbehaget skiller seg derfor fra sanselig behag og andre typer behag vi får ut i fra en interesse i objektet. Og stort sett må jeg si at jeg i hverdagen opplever interessert behag - og at mine laster må sies å kunne være at jeg er altfor glad i sukker og egentlig litt for glad i å kjøpe klær. Sistnevnte har jeg klart å undertrykke, rett og slett fordi jeg ikke har noe særlig penger, og dessuten er jeg gravid akkurat nå så det er ikke så stas likevel. Men så fort magen er borte så kommer nok lysten til å gå og kjøpe seg noe "nytt" tilbake..

Ideelt sett skulle jeg knapt handlet klær, og når jeg gjorde det skulle det vært nødvendige og velplanlagte kjøp. Ideelt sett skulle jeg spist godteri og kaker og drukket brus bare på lørdager. (Det vil jo bli nitrist om jeg må smugspise godteri etter at barna har lagt seg?) Men denne ideelle tilværelsen uten ufornuftig pengebruk og for høyt sukkerinntak - den virker jo veldig kjip altså. Lite behagelig. Det jeg lurer på, og vil komme frem til, er om det er mulig å erstatte et sug etter sanselig og interessert behag med et interesseløst estetisk behag? Kan det være mulig å fylle et tomrom etter shopping og godteri med kunst og estetisk opplevelse? Nå høres det jo ut som jeg er shopoholiker og spisegal, det er ikke riktig så ille - men jeg skal innrømme at jeg er misunnelig på de som sier de "ikke liker godteri" og de som kun sjelden kjøper seg noen få klesplagg av god kvalitet. Så om jeg går inn for å i langt større grad oppleve dette såkalte "interesseløse velbehaget" i det skjønne - kan jeg kanskje enklere fri meg fra alle andre overfladiske behov og lyster? Hmm. Selvsagt er det ikke slik at om jeg leser en fantastisk bok eller går på en flott kunstutstilling så mister jeg lysten på nye klær og sjokolade. Men man vil jo i det minste fortsatt få en tilværelse som er preget av behag - om enn ikke det samme behaget. Å sitte hjemme og surmule fordi man har kuttet ut alle sine lyster og laster hjelper i hvert fall sikkert ikke. Dette må prøves ut - når jeg får tid og energi til det. Da skal godteri- og klesforbruket ned, og estetiske og kulturelle opplevelser opp. Det kan neppe gjøre meg til et dårligere menneske.

Eksamensfrustrasjon

2008-12-08T02:15:00.001-08:00

Jeg har deltatt på seminarer og forelesninger, og jeg har smålest litt på sengen når jeg har hatt tid og brukt markeringstusj litt hist og pist. Jeg har tenkt at alt må jo repeteres rett før eksamen likevel. Jeg har ikke skrevet notater fordi jeg får krampe i hånden med en gang og ikke "rekker" å få med meg det som blir sagt når jeg skal fokusere på å skrive det ned i tillegg.

Problemet er at det er ikke pugging dette går på, det er forståelse. Det nytter ikke å huske en innviklet kunstteori uten å ha forstått den veldig godt. Og det hjelper ikke å forstå noe veldig godt på et seminar hvis man to måneder etter på ikke har annet å støtte seg til en primærlitteraturen som virket så uforståelig til å begynne med. Hvor er forklaringen? Den har jeg glemt. Jeg sitter her og leser nå, og gjør mitt beste for å forstå. Men det er litt vanskelig å huske alle disse åpenbaringene av forståelse som kommer som perler på en snor her jeg sitter nifordypet i boka - fordi strengt tatt er det ikke slik at de kunstfilosofiske problemene som blir forsøkt løst fremtrer som like relevante for meg. Mye av det som diskuteres syns jeg er litt overflødige spørsmål, selv om det også er mye interessant. Og disse filosofiske typenes tendens til å gå hundreogørten omveier før de forklarer resultatet av sin tenkning er ikke bare-bare å forholde seg til altså. Jeg skjønner ikke vitsen med at de skal tenke ut ting for oss hvis de må ta oss med på hele den milelange tankerekka før de gir meg noen mulige svar. Da kunne jeg for søren tenkt det ut selv i stedet.

Eksamensfrustrasjonen er stor. Savner et godt gammeldags puggefag. Jeg er sliten av å forsøke å forstå hele tiden, får meg jo til å føle meg dum. Etter å ha lest litt i Art theory så fant jeg ut litt mer av hva Kant mente for noe. Men Kants egen tekst er fortsatt like ubegripelig for meg, jeg greier ikke se på setningene hans engang uten at det begynner å gå rundt for meg. Og da føler jeg meg jo litt dum.

Til neste semester ; alle problemer med forståelse som blir løst underveis må skrives ned med egne ord. Slik at når eksamenstiden kommer så kan jeg ha notater som ikke er meningsløse stikkord eller avskrift fra ubegripelige ting, men min egen forklaring på det som står i boken. Og nå som jeg har pc skal det gå mye lettere også, håndskriving er ikkeno for meg. Jeg tror jeg har dårlige hender, jeg får vondt og krampe i dem av alt mulig.

Hva gjør de på eldresentere?

2008-12-07T12:21:00.000-08:00

Jeg er ikke ute etter å gjøre narr av noe eller generalisere eldre mennesker her, og jeg har ikke egne erfaringer som gjør at jeg kan si at ting er slik eller slik. Jeg bare tar meg selv i å begynne å lure litt på hvordan tilværelsen blir når man kommer på eldresenter.. Så akkurat et innslag på tv2-nyhetene om en terapihund som hadde fått jobb ved et eller annet eldresenter, terapien besto tilsynelatende i at beboerne fikk klappe hunden og gi den godbiter gruppevis i en halvtime. Jeg skjønner at de som feks er dyreelskere kan syns det er stusselig med mangelen på firbente i Norges eldresenteret og at det er koselig for dem å få muligheten til å stelle med en hund. Men jeg bare syns det er noe som virker så innmari trist i den situasjonen ; at en halvtimes besøk av en bikkje i uka er et tiltak som gir en betraktelig økt livskvalitet for brukerne på eldresenter. Hva slags livskvalitet må det være fra før av da? Forutsatt at dette ikke var på dementavdeling så er det jo ikke slik at de eldre blir dummere eller barnsligere med alderen. Det er derfor så innmari vanskelig å forestille seg hva som har skjedd for at et menneske som tidligere har hatt et spennende og innholdsrikt liv nå kun finner ukens høydepunkt i et hundebesøk. Jeg aner ingenting om hva som foregår på eldresentere, så jeg uttaler meg jo her om ting jeg ikke vet noe om, men jeg lurer jo bare.

Kanskje tar jeg helt feil, kanskje har eldresentrene brede kulturtilbud, og hundebesøk er bare en bitteliten brøkdel av hva som foregår. Vet jo at Jonas sin avdeling i barnehagen besøker det lokale eldresenteret og at det er koselig for alle sammen. Men jeg håper virkelig det skjer andre ting også, ikke bare sånn "Hei, her har dere en hund dere kan klappe, dere ser vel ikke hunder så mye etter at dere kom hit" og "Her kommer en skokk med bråkete unger, det er vel moro å se på for dere som konstant omgås gamlinger" Dette varierer sikkert veldig fra eldresenter til eldresenter og etter brukernes ønsker og behov. Men de som er så syke og svake at de ikke kommer seg ut og kanskje ikke får noe særlig besøk, håper det finnes tilbud der de kan ivareta de interessene de hadde før de ble pleietrengende? Jeg har jo ikke peiling, men når man hører at det knapt finnes tid og ressurser til det daglige stellet og en liten prat så begynner man jo å lure på hvordan det er med de sekundære behovene.

Tips til et lykkelig samliv

2008-12-07T02:10:00.000-08:00

Jeg kommer over noe moro også da, når jeg leser inne på dinbaby.com. En dame hadde fått denne i mail fra sin svigerfar, og håpte inderlig det var en spøk. Det var det nok også. Noen kunne opplyse senere i tråden om at det var et utdrag fra en bok fra 50-tallet. Sånne bøker må jo være veldig morsomme på en litt provoserende måte å lese i dag. Gjengir her :

TIPS FOR LYKKELIG SAMLIV

Gode tips til kvinnen for å få et lykkelig samliv.

Få arbeidet unnagjort

Planlegg oppgavene dine nøye, og hold øye med klokken. Bli ferdig en time før han ventes hjem. Mannen føler ikke at varmen strømmer mot han når hører deg bryte ut " Er du hjemme allerede?"Ha middagen klarPlanlegg et deilig måltid allerede kvelden før. Da viser du at du bryr deg om han og hans behov. De fleste menn er sultne når de kommer hjem og en god middag er en del av den nødvendige velkomsten.

Forbered deg selv

Bruk et kvarter til hvile slik at du er opplagt når han kommer hjem. Da blir du også glad for å se ham, i stedet for at du er for sliten til å bry deg. Glem alle bekymringer du måtte ha og vær evig takknemlig for at du har mannen som snart kommer inn døren. Mens du hviler kan du tenke på avtaler og ting du kan gjøre for å gi han åndelig oppløftning. Når du står opp, ta hånd om utseende ditt. Fiks på sminken, sett et bånd i håret og se frisk og opplagt ut. Han har nettopp vært sammen med mange frustrerte og arbeidstrette mennesker. Vær litt mer festlig og interessant enn vanlig. Han kan trenge en oppkvikker etter den lange arbeidsdagen.

Rydd vekk rotet

Ta en siste tur gjennom huset før han kommer hjem, samle opp skolebøker, leker, papir osv. i en bøtte eller søppelkurv og legg dem i soverommet for senere sortering. Så går du over bordene med en støvklut. Mannen i ditt liv må føle at han har kommet til et sted med ro og orden, og det vil få deg til også føle deg mer avslappet. Å ha orden i huset er nok en måte å vise ham at du virkelig bryr deg om hans hjemkomst.

Forbered barna

Bruk noen minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærne dersom de er skitne. Barna er hans små skatter, og de bør se slik ut.

Minimer all lyd

Legg spesielt merke til dersom mannen din må kjøre i rushtrafikken. Når han kommer hjem eliminer all lyd fra vaskemaskinen (selvsagt dersom denne står på). Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke litt på forhånd, slik at de får det ut av systemet sitt.

Vær glad for å se ham

Motta ham med et varmt smil og vær lykkelig. Si at det er bra å ha ham hjemme. Dette kan tilføre ytterligere verdi til dagens hans. Han trenger all romantikken han kan få fra deg.

Ikke!!Ikke motta ham med plager eller klager. Løs problemene før han kommer hjem, hvis ikke, vent med dem til kvelden kommer. Også, ikke klag dersom han kommer sent hjem til middagen. Regn dette som et lite problem i forhold til hva han kan ha gjennomgått på jobben den dagen. Ikke la barna oversvømme han med problemer eller krav. Bare la dem hilse kort på faren deres.Vær hyggelig mod hamGi ham godstolen eller foreslå at han hviler seg litt på soverommet. Ha en kjølig eller varm drikk klar for ham. Tilby deg gjerne å massere føttene hans, men ikke insister på dette. Snakk til ha med en myk og avslappende stemme. La ham slappe av.Hør på ham. Du har kanskje et dusin ting å fortelle ham, men hans hjemkomst er ikke det korrekte tidspunkt. La ham snakke først, så hører han bedre på hva du har å fortelle ham senere.La kvelden være hans. Klag aldri dersom han ikke tar deg med ut på restaurant eller i teateret. Prøv å forstå hans stressende og trykkende verden og hans behov for å være hjemme og kunne slappe av. Er han sur eller irritabel, ikke slå tilbake igjen, forstå hans stressende verden.

Målet

Prøv å gjøre deres hjem til et sted med ro og orden der mannen din kan forfriske seg selv i kropp og ånd. Gjør du dette vil han heller være sammen med deg enn noe annet i verden og han vil bruke all sin fritid på deg og barna. Forsøk å leve etter disse reglene for hjemkomst og se hva som skjer. Dette er den rette måten å få en mann hjem til deg på, ikke ved å klage og være til irritasjon.

Ja det er jo klart at det bare er mannen som kan være sliten etter jobb..

Drømmer om hjemmekontor

2008-12-06T13:02:00.000-08:00

Jeg tror aldri det har vært klart formulert i hodet mitt, men jeg har nok sett for meg i alle år at jeg etter hvert skal ende i en jobb der jeg selv bestemmer. Ikke fordi jeg er noen sjef, annet enn min egen da, men fordi jeg har et sånt yrke der jeg ikke engang trenger å møte på et kontor. Kontoret kan jeg ha hjemme om jeg vil. Og jeg kan komme og gå. Jobbe om natten hvis jeg ønsker. Ikke jobbe på tre dager om det passer seg slik. Så plutselig kanskje jobbe natt og dag en periode, når jeg har ånden over meg. Jeg må ha trodd at jeg skal bli en slags journalist eller forfatter, for hvem andre er det som kan ha det slik? Kanskje de som spekulerer i aksjer og den slags, men det er jo helt utenfor min verden å i det hele tatt kunne tenke på noe slikt. Så ja, jeg må jo ha trodd at jeg skulle leve av å skrive. Og hvorfor har jeg trodd det? Jeg har jo egentlig aldri gjort noe for at noe slikt skal kunne skje. Da jeg skjønte at journalisthøyskolen krevde 7 i snittkarakter for å ta meg inn og at dette var en umulighet så la jeg fort den tanken bort uten noen større sorg. Jeg skriver aldri noe, bare inne i hodet. Jeg har hundre skrivefeil og grammatiske feil i de enkleste blogginnlegg. Men jeg har jo i det minste en blogg. Jeg liker å få ting ned på papiret. Men tror det kreves litt mer enn det for at man skal kunne leve av å skrive gitt, litt mer enn en glede ved å få tanker fort og gæli ned på papiret. Nå er jeg jo student, og studiene mine peiler seg etter hvert inn på estetisk teori og litteraturvitenskap. Så det er ikke utelukket at jeg kan skrive om dette en vakker dag. Men om så skal skje så må jeg nok gjøre noe for det. Lære meg å skrive for eksempel. Ha noe å skrive om. Og skrive det. Et eller annet sted der folk kan lese det. Ja det er mye som eventuelt må gjøres om min drøm om hjemmekontor og selvstyrte dager skal bli en realitet. Og misforstå ikke – drivkraften bak dette ønsket er ikke lysten på hjemmekontor og slappe dager i pysjen. I min fremtidige jobb er jeg nok også nødt til å komme meg litt ut blant folk, ellers vil jeg nok uten tvil bli gal. Men jeg har alltid sett det for meg, at jeg sitter der ved pc-en og skriver på noe mens resten av byen sover. Og at det er det som er jobben min, og at jeg jobber hardt med det. Men vi får se. Heldigvis har jeg vært så treig med å få ut fingeren at jeg kun så vidt har rukket å få studentstatus til tross for at jeg fyller 25 ved neste bursdag. Jeg har derfor ganske god tid. Selv om jeg egentlig ikke har det, siden jeg straks har to barn og dermed hundreogørten andre ting å foreta meg enn å planlegge hvordan hjemmekontoret skal se ut og hva jeg skal holde på med der. Men den tid den sorg, heldigvis er jeg ikke av den bekymrede typen. Hadde jeg vært det kunne jeg jo ikke valgt en slik utdannelse heller. Estetiske studier liksom, hvem har vel bruk for oss? Jeg bør vel være glad om jeg får lov å sitte på et kontor i det hele tatt. Jeg bør være happy om jeg får sitte i et kontorlandskap til og med.

Hvordan ikke lage brente mandler

2008-12-06T12:00:00.001-08:00

Det er søren meg bra jeg begynner å øve meg i juleforberedelser mens jeg har så små barn (en er til og med fortsatt i magen!) at de ikke bryr seg om at det meste går til h..... Kanskje, men bare kanskje, får jeg dreisen på det innen de er store nok til å forstå at mamma har egentlig ikke peiling..

Brente mandler skulle i følge oppskriftene jeg leste være den enkleste sak av verden. Jeg tvilte ikke, og tenkte at dette skulle jeg få til, og dette skulle bli godt. Dette var i går. Jeg satte i gang med friskt mot, trodde helt til mot slutten av prossessen at jeg hadde fått det til, men neida. Det de dustete oppskriftene ikke hadde opplyst om er at det kan være en fordel å riste mandlene først! Det gjorde jeg dermed altså ikke, og resultatet ble at de brente mandlene forsåvidt hadde en god smak men var jo seige og tunge å tygge! Slik skal ikke brente mandler være.

Trodde jeg hadde lært av mine feil i dag, og ristet de i ovnen på hva jeg trodde var 200 grader i underkant av 10 minutter. De ble kanskje litt for mye ristet. Saken er at Jonas har tulla bort knotten som viser grader inni ovnen, så jeg må bruke en av knottene som egentlig tilhører stekeplatene og "tippe" sånn ca. hvor 200 grader er. Så det kan ha skjedd en feil allerede her.

Jeg gjorde som det sto i oppskriften og rørte som en helt i den glovarme sukker/mandel-blandingen. Det var litt vanskelig å vite når man skulle gi seg, og jeg vet ikke om jeg ga meg litt for sent? Uansett - mandlene så skitbra ut, og de var crispy slik de skulle være. Men desverre en umiskjennelig svidd smak som var så påtrengende at det på en måte ødela... veldig.

Så nå sitter jeg her med en haug brente mandler. eller rettere sagt to hauger ; den ene er seig og den andre smaker brent. Jeg har innerst inne en urokkelig tro på at om jeg gir det et 3. forsøk i morgen så vil jeg endelig lykkes. Jeg hadde planer om å gi bort til familie og venner til jul da - men hvis jeg skal fortsette på denne måten blir det jo så dyrt at det ikke blir andre gaver fra meg ;) Jeg må finne ut hvor de har mandler i løsvekt.. Trodde det var Kiwi, men fant ikkeno der.

Egentlig er dette et ganske ufullstendig og meningsløst innlegg. Jeg er ikke bombesikker på hva som gikk galt denne siste gangen, så noen nyttige tips tør jeg ikke prøve meg på enda. Jeg skal si fra når jeg har fått dreisen på det. God helg.

Mariusgensern

2008-12-06T09:02:00.001-08:00

Jeg fikk mamma til å strikke en Marius-genser til Jonas for noen måneder siden, og den brukes flittig og jeg syns den er kjempefint. Jeg ante ikke at det var noen "Marius-boom" igjen, har liksom bare sett genseren henge på Bogerud og fått lyst på en. Og Bogerud har sikkert hatt det mønsteret forever, de er jo ikke akkurat den mest trendy butikken. Men men - da var vi ufrivillig trendslaver igjen da ;) Genseren er jo uansett kjempefin, og i tillegg til å være trendy så hadde den jo en veldig lang og innviklet historie bak seg! Den kan man lese her :

http://www.dn.no/d2/mote/article1554968.ece

300-400 g større pupper

2008-12-04T04:55:00.000-08:00

DinBaby.com/barnimagen.com har en tjeneste hvor du registrerer deg og termindatoen din, slik at du hele tiden kan logge på og finne ut hvilken uke du er i og hvor mange dager/uker det er igjen til termin, i tillegg til mer eller mindre relevant info om ting som skjer i svangerskapet. I dag kunne de fortelle meg blant annet at "God dag Eirin! Du er i dag i uke 36 og har 37 dager (5 uker) til termin.. babyen er så og så lang og veier så og så mye, og brystene dine er 300-400 g større enn vanlig nå.." WTF?! Det er de vel ikke? Eller skrekk og gru ; hadde jeg ikke vært gravid nå så hadde de vært 300-400 g mindre?! (Egentlig har jeg ikke begrep om hvor mye 300 g pupp er men det høres ut som ganske mye fra eller til akkurat her i gården..)

Jeg gleder meg ikke det grann til å få tilbake en sånn slarkete beinrangelkropp uten pupper - jeg vil bli en av de som aldri blir kvitt de siste 5-10 kiloene jeg! I mitt tilfelle hadde det vært helt ypperlig, om de var passe jevnt fordelt. Kanskje jeg blir det også, i og med at det er vinterstid, mye innesitting, mye spising - kanskje ikke amming 3294809 ganger i døgnet sånn som med Jonas? Kanskje ikke like mye nattevåk? Kanskje jeg rett og slett blir sittende i sofaen et halvt års tid og spise? :D Umulig å si altså.. men jeg er ikke redd for å få for store pupper i alle fall.

Det fine med å lese hjemmefra..

2008-12-03T00:49:00.001-08:00

den jævla naboen

2008-12-02T06:40:00.001-08:00

Noen dager syns jeg at jeg er ganske heldig med naboene i nabolaget, sånn jevnt over (slik som f.eks på søndag da de tente julegran i bakgården med servering av pepperkaker og gløgg og et nissekorps som spilte julesanger, tenk!) - andre dager ikke. I dag er en sånn dag hvor man kan si ikke. Var ute og lekte i bakgården med Jonas da en rabiat (forøvrig godt voksen) dame åpner vinduet sitt i 5 etg. i oppgangen ved siden av og gir seg til å skrike og brøle og hytte med neven. Ikke til meg såklart - men det var vanskelig å skjønne hvem hun skjelte ut først, var ingen andre å se ute i bakgården. Det var DEN brølingen og ikke så rent lite bannskap, det var snakk om en Arne med nisselue opptil flere ganger. Plutselig dukker en litt eldre fyr opp i bakgården og roper "Hva har jeg gjort?!" og forsøker da å diskutere med dette ville kvinnemennesket. Jeg antok det var Arne. Han fikk beskjed om å passe seg fordi han lå jævlig dårlig an i løypa, han skulle anmeldes til pol'ti, og han var en IDIOT IDIOT IDIOT og det var ikke måte på. Jeg fikk liksom inntrykk av at forholdet dem i mellom var at de kun var naboer, så derfor ganske sært. Etter ca. 10 min med skriking og brøling smelte hun igjen vinduet. Mannen gikk tilbake til sin blokk antar jeg mens han mumlet høyt om "makan til kjerring". Sjarmerende.

Nå sitter jeg her ved vinduet og leser/skriver notater om kunstens filosofi. Hører så brøling igjen, men denne gangen fra en mann som antageligvis har leilighet i borettslaget vendt ut mot Finnmarksgaten, slik det høres ut som. Etter en liten stund observerer jeg at en eller annen idiot driver og blinker med lommelykt eller laserlys fra en leilighet på andre siden av gaten. Jeg kan bare spekulere i om det er dette som har ertet på seg brølapen fra min side av gata? Iallfall - skjønner ikke hva denne blinkingen skal være godt for ? Og h*n har beveget seg fra vindu til vindu, så helt klart at det er en eller annen person som holder på med dette med vilje, og har det stappmørkt i leiligheten sin mens tv-en står på. Jeg blir litt sur av tanken på at det står en idiot der borte i mørket og glaner bort på "blokka vår" - selv om det antageligvis ikke er meg h*n glaner på. Får likevel litt lyst til å trekke ned persiennene.. Makan.

Fordelen er jo at man heldigvis ikke kjenner noen av dem og er ikke tvunget til å opprettholde noe godt naboforhold i etterkant av sånne episoder, jeg må ikke hilse på disse folka eller la dem dille med Jonas i bakgården for å si det sånn. Hadde vært kjipern om man liksom var på hilsern og pratern med alle naboene og så måtte man med jevne mellomrom være vitne til denne typen utagering og idioti. Spørsmålet blir bare hvor gammel Jonas skal være før han får leke alene i bakgården? 18? ;P

Støv på hjernen?

2008-12-01T09:19:00.000-08:00

Så fort jeg er ferdig med å studere (og det går vel egentlig ikke så fort i grunn..) så skal jeg ha vaskehjelp en gang i uka. Jeg har blitt en av de som ikke takler skitt og rot plutselig, jeg som var den rotehøna før. Jeg blir rett og slett GAL av rot. Og jeg vet at vaskedamer ikke skal rydde da - men det hadde jo vært så kjekt med noen som kom og vasket grundig en gang i uka! Helst på fredager ;D Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg plutselig har blitt sånn - men jeg tror det har noe med at hverdagen plutselig krever (og vil kreve) mer logistikk - og det er jo umulig å tenke i rot! Jeg DØR etter å få byttet om/pusset opp barnerom slik at jeg kan få en permanent løsning på kleskaoset blant annet, jeg TAKLER det bare ikke. Og oppvaskemaskinen reddet meg virkelig i siste liten, tror jeg var på vei bli gal av å stadig se oppvask i den kummen.. Kjøkkenet ble jo aldri skikkelig ryddig da! Og sånn "vaske-opp-alt-rett-etter-bruk" taktitt kan egentlig bare glemmes her i huset. Nå derimot er den godt gjemt i vaskemaskinen, og det betyr jo ikke at jeg er lat - men miljøvennlig og økonomisk, kjører jo ikke halv maskin heller! ;) Ryktene sier at det vanker tørketrommel i julegave, og alt dette vil vel merkes på strømregningen men det vil jo virkelig merkes på min sjelefred også at jeg slipper å ha de forbaska tørkestativene (stort sett to på en gang!) stående over hele leiligheten.. Nei - som sagt, jeg er i ferd med å bli en av de som blir gal av rot og støv - samtidig som jeg ikke nødvendigvis syns det er så mye mer stas med husarbeid. Så takke meg til moderne teknologi og den dagen man kan ta seg råd til "vaskekjærring".

Juleforberedelser #1

2008-12-01T06:05:00.000-08:00

I dag har Jonas og jeg vært hjemme og "pynta til jul". Har gått til anskaffelse av adventslys, julestjerne og.... julestjerne (blomsten). Det får holde her hos oss i år. Jeg kunne jo godt ha rettet på persiennen og rydda vekk kaffekoppen min før jeg tok bildet ser jeg, men pytt sann. Koselig å dulle litt hjemme med Jonas, men håper for eksamenslesingens skyld at han ikke skal være mye borte fra bhg de neste 10 dagene :0 Han har ikke sovet noen formiddagslur engang i dag... Heldigvis har jeg jo bærbar nå, så jeg kan jo i såfall la Hicham være sykesøster og pigge herfra.. men ja, håper han holder seg frisk :)

barnehageansatte igjen

2008-11-29T09:56:00.000-08:00

Ja, kom akkurat over en diskusjonstråd på et forum der nettopp barnehageansattes lønn var tema, fordi noen lurte på hva barnehageassistenter på forumet tjente. Flere som hadde svart og regnet om årslønn til timelønn osv, og stort sett lå lønnen på rundt 114-115 kr i timen. Herremin. Det var dårligere enn jeg trodde. Og pga barnehagens åpningstider har de vel ikke akkurat noen mulighet til å øke lønna gjennom overtid eller tillegg for ugunstige arbeidstider. Jeg syns ikke det er noe galt med unge medarbeidere i barnehagen altså - men vil man da at barnehagen som arbeidsplass kun skal være fristende og aktuelt for ungdom da, som gjerne bare jobber der i et par år før de begynner å studere eller rett og slett blir lei av den drittlønna? Jeg tjente det samme da jeg jobbet på kaffebar, og jeg trodde da kaffebar var noe av det laveste man kunne komme når det gjaldt lønn? (pga lite tips sammenlignet med restauranter) Får nesten lyst til å begynne å tipse assistentene når jeg henter Jonas i bhg jo! :0 Jeg tjente forøvrig det samme ca. da jeg jobbet i klesbutikk også, men da fikk jeg jo noen tillegg pga arbeidstidene, og man får jo om ikke annet personalrabatt på klær. Hvilke frynsegoder har de ansatte i bhg egentlig? De jobber i et omsorgs- utdannings- og sericeyrke og jeg vil tro at jobben er ganske fysisk slitsom i tillegg til mentalt. De har jo ansvaret for andres barn hele dagen. 115 kr timen?! Selv om disse assistentene er såkalt "ufaglærte" og det ikke stilles noen formelle krav til dem så er det jo ikke sånn at de er kunnskapsløse. Mange har jo lang erfaring og i tillegg gjennomgår de jo en opplæring i den barnehagen de jobber i, som kanskje burde formaliseres mer slik at de kan få anerkjennelse for den kompetansen de fleste av dem har? 115 kr timen??!? Nei vettuhva..

Kunne ingen advart meg..

2008-11-28T14:07:00.001-08:00

..før jeg switchet innom Senkveld med Thomas og Harald - om at Barne Brøndbo skulle synge Deilig er jorden? Den derre stemmen hans egner seg til nød kanskje til sanger som "Rompa mi" o.l for den som liker sånt, og jeg har liksom alltid trodd at opptredener fra D.D.E forutsetter at man har høy promille, men jeg liker dem jo ikke uansett så hva vet jeg.. Men i alle fall - den dere hese grisestemmen hans som mest av alt høres ut som en som sitter på dass og trøkker - og så atpåtil med et totalt malplassert forsøk på en slags vibrato.. Nei det må være den desidert verste versjonen av deilig av jorden jeg har hørt (begynnelsen av iallfall, unødvendig å si at jeg skrudde av så raskt jeg bare klarte) noensinne og en kjip avslutning på fredagskvelden.. haha.. Huffameg. Tror jeg fortsetter med å la være å se på Senveld på fredager.

Forresten så følte jeg at jeg hørtes skikkelig fisefin og sur ut nå. Og det er jeg ikke - jeg kunne t.o.m vært typen til å se hele fremførelsen ferdig for underholdnings skyld. Og jeg syns Kristian Valen snarest burde lage en parodi på dette, som egentlig allerede lignet en parodi. Men ørene mine var ikke i humør til å takle det i kveld. Natta!

Om barn og leseglede

2008-11-28T13:02:00.000-08:00

Leste om barn og litteratur i dagbladet i dag, og det fikk meg til å tenke over et par ting som jeg egentlig ikke trenger å tenke så grundig over på en stund. Sønnen min har ikke mange bøker enda; for det første så blir de veldig fort ødelagt og for det andre er han svært fornøyd med å lese den samme boka hver eneste kveld. Han er 1,5 år, så dette har ingen hast. Men det er klart jeg vil legge til rette for og oppmuntre til leseglede. Jeg er kjempeglad i å lese, skulle ønske jeg hadde mer tid til det, og kan liksom ikke huske noe annet enn at jeg har vært glad i å lese. Jeg tror på mange måte dette har hjulpet meg litt i skolen, siden jeg har manglet både konsentrasjon, studieteknikk, engasjement og vilje og alt det andre. Jeg fullførte videregående som privatist i fjor, som 23-åring. Med andre ord har jeg ikke akkurat vært noen mønsterelev eller streber for å si det mildt. Jeg har gjort minst mulig så lenge jeg kan huske, men det har stort sett gått greit på prøver likevel. Ikke superbra, men greit. Jeg vet ikke helt hvem jeg skal skylde på, eller om jeg kan skylde på noen, fordi jeg har søsken som ikke nødvendigvis er/har vært slik som meg. Jeg tror kanskje ikke dette med lekser og skolearbeid ble veldig nøye fulgt opp hjemme, isåfall hadde jeg vel ikke kommet unna med å kun unntaksvis gjøre lekser fra barneskolen til videregående. Men som sagt har jeg minst en søster som har vært langt mer pliktoppfyllende, så det er nok mest personlighet inne i bildet. Jeg tror ikke jeg har vært den typen som syns det er ok å gjøre noe bare fordi jeg har blitt bedt om det. Og det må ha vært slik jeg oppfattet skolearbeidet? Jeg syns i alle fall ikke at jeg har vært lat i generell betydning. Jeg har hatt en del fysisk slitsomme jobber som jeg aldri har sluntret unna, og lider på ingen måte under manglende energi. En stund mistenkte jeg at jeg kanskje var ment for å gå noe yrkesfaglig, jeg følte at jeg var mye mer glad i det praktiske enn i pugg og skole. Likevel sitter jeg nå her med en påbegynt utdannelse innen noe veldig akademisk og lite matnyttig, og føler (heldigvis) ikke at jeg har valgt feil, enda ;)

Jaja.. Nå prater jeg meg bort. Det jeg ville frem til var dette med lesing, og hvordan jeg føler det har vært min eneste link til skole, utdannelse og akademia. Fordi skolesettingen og alt som følger med den har bydd meg i mot. Men jeg er glad i å lese, og jeg er glad i kunnskap - selv om jeg kanskje sliter litt med å få den til å feste seg ;) Derfor vil jeg forsøke å gjøre det jeg kan for at Jonas skal få et positivt bilde av skole og utdannelse ved å legge til rette som best jeg kan på begge fronter ; både arbeidsvanene og lesegleden må være på plass. Hvordan jeg skal angripe dette med arbeidsvaner og skolearbeid har jeg ikke begynt å tenke på engang, og det er leeenge til jeg trenger å tenke på det, heldigvis ;) Men automatisk har jeg gjort meg tanker om dette med lesing, og jeg håper at Jonas kommer til å bli glad i å lese. Jeg gleder meg masse til å lese for og med barna mine, og å kjøpe bøker til dem. Innlegget jeg leste i Dagbladet handlet om hvordan ny og god litteratur for barn og ungdom ikke når ut. Det ble påpekt at foreldre stort sett velger bøker de kjenner til når de er i bokhandelen og kjøper bøker til barna, og da velger de stort sett bøker de selv leste som barn.. Mens jeg leste dette måtte jeg innrømme for meg selv at jeg først og fremst hadde sett for meg at jeg og ungene skulle lese bøker som Brødrene Løvehjerte, Emil i Lønneberget, Heksene osv. Klassikere som jeg selv syns det blir koselig å få et gjensyn med.. Hadde egentlig ikke ofret en tanke på at jeg sikkert burde orientere meg litt når det gjelder hva som rører seg blant dagens barnebokforfattere, hva er nytt og bra? Som innlegget i Dagbladet sier så er det likt for barna som for oss ; vi ønsker oss oftest de nyeste romanene til Jul - og barna vil også ha sine samtidige. Kanskje har barnebokbransjen et problem når det gjelder å få formidlet ut informasjon om de nye bøkene for barn, men jeg skal når den tid kommer iallfall være flink og forsøke å oppsøke denne informasjonen selv. Tenk så mye bra bøker for barn som sikkert finnes, men som altfor sjelden blir lest! Å ta med barna i bokhandel og på bibliotek slik at de selv kan se på utvalget og finne titler og forsider som innbyr skal jeg også være flink til har jeg bestemt meg for. Men såklart - det blir nok obligatorisk høytlesning av Astrid Lindgren en gang i blant også, om ikke annet så for min skyld ;)

Det er jo absolutt ikke garantert at mine barn vil like å lese, og jeg vil på ingen måte tvinge dem til det hvis så skulle vise seg. Men for en leseglad som meg så er det liksom så vanskelig å forestille seg at dette ikke har med vaner og eksponering å gjøre? Jeg ser liksom for meg at det må være en stor sammenheng mellom det å være glad i å lese, og det å ha blitt lest for, introdusert for bøker osv i ung alder? Denne sammenhengen er helt sikkert påvist. Men det må jo også ha med fantasi å gjøre? Når jeg leser så forestiller jeg meg jo hele handlingen sanselig i hodet, automatisk. Er dette noe tillært eller medfødt? Er dette noe alle gjør med like stor letthet? Hvis ikke vil jo det være en stor årsak til at enkelte liker å lese og andre ikke. Dette kan jeg ingenting om, jeg bare lurer. Er ikke utelukket at jeg vil finne ut mer om det i utdannelsen min, som i det store og hele handler om estetikk, sanselig erfaring og litteratur :) Gleder meg til å lære mer, og det er gøy å endelig kunne si det om skolearbeid!

Apropos takknemlighet

2008-11-27T01:21:00.000-08:00

bilde fra dagbladet

I dag var en av de dagene hvor jeg gikk ut av barnehageporten om morgenen med en kjempegod følelse, og kanskje for noen merkelig; en følelse av takknemlighet. Heldigvis er det ikke så rent sjelden at jeg går ut av den porten med nettopp den følelsen. En takknemlighet overfor de som jobber der og gjør barnehagen vår til det den er. Hvorfor skal jeg være så himla takknemlig for en barnehageplass jeg betaler for og et personale som gjør det de er betalt for, lurer kanskje noen. Om du er hos tannlegen så går du ikke ut derfra i stor takknemlighet bare fordi tannlegen var profesjonell og ordnet det han skulle, fordi han ikke var skjødesløs, ufølsom eller inkompetent? Lettelse kanskje, om du som meg har litt tannlegeskrekk, men ikke ren takknemlighet? Samme hvor bekymret vi er for tannsettet vårt så kommer det ikke opp mot bekymringene vi har for våre barn. Før Jonas skulle begynne i barnehagen så hadde jeg vet litt av den samme angsten de fleste foreldre i samme situasjon har, bekymringer for at barnehagen ikke skulle møte de kravene jeg satte som en forutsetning for å overlate barnet mitt til andre. Kombinert med at jeg hadde lest litt for mange negative barnehagehistorier på diverse mammaforumer så gjorde det at jeg gruet meg, samtidig som jeg gledet meg. Og den første måneden var veldig klassisk, Jonas gråt når jeg dro fra ham og var desperat når jeg hentet han, og det var den eneste biten jeg så. Selv om personalet virket veldig hyggelige og forsikret meg om at han sluttet å gråte etter få minutter hver morgen og var blid resten av dagen så føltes det feil likevel. Gå fra sitt gråtende barn hos ”fremmede” liksom? Jeg måtte prøve å fokusere på at de tross alt ikke var fremmede, at de allerede kjente Jonas veldig godt – selv om jeg ikke kjente dem like godt enda.

Etter en måned med dårlig konsentrasjon på skolen fordi jeg bare hadde lyst til å dra for å hente Jonas så sluttet han plutselig å gråte når jeg dro om morgenen. Endelig, tenkte jeg – og kunne dra på skolen med en mye ”renere samvittighet”. Jeg sluttet å lete etter feil med barnehagen, og regnet med at Jonas trivdes. Bare en uke etter at han sluttet å gråte så begynte han å løpe barnehagepersonalet i møte og kunne ikke få klærne av seg fort nok for å delta i leken som foregikk i barnehagen. Endelig kunne jeg se hvilken fin barnehage han gikk i, hvor flinke og ålreite de som jobber på avdelingen hans er. Etter min mening balanserer de perfekt det å være engasjert og det å være avslappet. De tidligere nevnte skrekkeksemplene fra mammaforumer handlet om begge deler; verst var det selvfølgelig der foreldrene fortvilet kunne fortelle om forhold i barnehagen som fremsto som ren omsorgssvikt. Men historier om barnehagepersonale som på alle måter dikterte foreldrene når det gjaldt hva slags klesmerker de måtte kjøpe til barna, hva slags matpakker de skulle smøre osv. osv. syns jeg også virket litt skremmende. Først og fremst fordi jeg syns dette er opp til foreldrene, og at barnehagepersonalet bare skal komme med rettledninger om det er ting som er virkelig viktig eller om de blir spurt om de. Eks: Da det begynte å bli kaldt fikk jeg beskjed om at Jonas trengte tynne fingervotter/vanter, fordi det ikke nyttet med polvotter o. l som han hadde liggende, de små bare river dem av seg og klarer ikke å leke med disse vottene på. Dette var jo selvsagt noe jeg satte pris på å få beskjed om, klart jeg vil legge opp til at både Jonas og de ansatte kan trives når de er ute og leker og ikke måtte stresse med votter som er i veien eller faller av. Hadde de derimot lagt seg oppi akkurat hvilket merke votter jeg kjøpte og forkastet det ene votteparet etter det andre som for dårlig så hadde jeg syns det ble masete, og har lest om flere tilfeller der personalet har vært så unødvendig pirkete. Altså hadde jeg nok noen skumle forestillinger før Jonas skulle begynne i barnehagen. Men jeg vil understreke at jeg tror de fleste helt sikkert er hyggelige og flinke, men det er jo ikke slikt man leser om på forumer, ingen gidder å skrive innlegg om hvor ålreit alt er i deres barnehage. Bortsett fra meg, som gjør det nå da. Men ikke i noe diskusjonsforum.

I dag skulle småbarnsavdelingene på tur fra morgenen av, de var invitert til å se en danseforestilling for barn fra 0-3 år på Dansens Hus. Tror Jonas kommer til å storkose seg, han er veldig glad i dans. Det var med dette i hodet at jeg gikk ut av porten med takknemlighet. Da vi kom inn i garderoben i dag morges så fortonet situasjonen seg som det rene kaos for meg. Alle småbarna løp rundt, de voksne skulle kle på. Det er sjelden begge avdelingene med alle barn kles på i garderoben samtidig, så jeg har aldri sett dette før. Som sagt; det så kaos ut. Men de voksne er rolige og effektive, og før jeg vet ordet av det er alle påkledd. (Dvs. mens jeg kler på min ene gutt så har de kledd på hele hurven) Da bærer det ut, og de små plasseres i barnevogner som har tre og fire sitteplasser. Her vinker jeg hadebra til Jonas og går ut porten, mens jeg forestiller meg hvordan ting blir når de kommer frem til Dansens hus. Da skal alle småbarna ut av vognene, og trygt inn i dette dansens hus, der skal alle sikkert bli avkledd (de fleste hadde hele vinterdresser!) og så skal de samles der forestillingen skal være. Under forestillingen må de holde styr på at barna holder seg sånn passe i ro, i alle fall at ingen av dem bestemmer seg for å forsvinne. Så er det på med klærne etterpå, ut i vognene og tilbake til barnehagen, der alle barna skal serveres lunch.

Jeg blir svett bare av tanken. Men jeg er ikke det minste bekymret for at det blir stressende for barna, de voksne i barnehagen er jo kjemperutinert på å koordinere denne ungeskokken, så alt foregår uten synlig stress. Det jeg er takknemlig for er at de gjør noe ut av arbeidsplassen sin og ”arbeidsplassen” til barna. Ikke bare de pedagogiske lederne som har en utdannelse i og et ansvar for å legge opp et pedagogisk opplegg, men alle assistentene også; som rett og slett gjør at barnehagene går rundt og gir så mye av seg selv til barna. Det virket som om de hadde fått invitasjon fra dansens hus på veldig kort varsel, lappen om forestillingen og oppmøtetid i bhg kom først i går ettermiddag, og de måtte gå til en nabobarnehage i dag tidlig for å låne ekstra barnevogner. Likevel er det klart at de minste skal få dra på danseforestilling! Det finnes de barnehager som bare virker som en oppbevaringsplass for barna, der de voksne har syklubb dagen lang og gjør minst mulig. Heldigvis er det sikkert ikke så mange av dem.

Det virker kjempekrevende å jobbe i barnehage. Å jobbe der over tid uten å bli utslitt eller utbrent er beundringsverdig. Kanskje spesielt på småbarnsavdelingene, der sønnen min går. Her skal det også være et pedagogisk opplegg og en morsom og lærerik hverdag, i tillegg til at samtlige av barna trenger hjelp til stort sett alt fra å vaske seg, spise, kle på seg og skifte bleie. Jeg syns det er ufattelig at de ikke tjener bedre, både de med førskolelærer utdannelse og de ufaglærte. Med tanke på hvor viktig de er for hver eneste en av oss som har eller vil få barnehagebarn så er det faktisk helt skandale syns jeg. Og i tillegg ser det ut til at det er nok av annen gjerrighet som rammer dem; vår barnehage trenger sårt å renoveres – og etter hva jeg fikk med meg på FAU-møte så har det flere ganger vært foreslått at barnehagen har 3 alternativer; en totalrenovering, rive for å bygge nytt eller rett og slett bare rive. Ingenting av dette har blitt noe av, og nå har de fått 3 mill. til oppussing. Noe som er så langt fra hva barnehagen trenger, og som bare vil gi det en på møtet kalte ”overflatebehandling”. Barnehagen er jo synlig slitt både inne og ute, men det er også andre problemer som jeg ikke har helt oversikt over, blant annet er det svært gulvkaldt der. Dette går jo også på de ansattes arbeidsmiljø, og etter hva jeg har forstått er denne barnehagen en veldrevet barnehage som har holdt på i mange år, og som er kjent i hele Oslo for å ha dyktig personale og bra innhold. Hvorfor blir det da aldri prioritert å gi disse ansatte og barna et ålreit hverdagsmiljø?

Så altså; de ansatte i min barnehage sliter ræva av seg for barna våre og gjør en helt super jobb etter hva jeg kan se. De er en enorm del av barndommen for barn som mine; som begynner så tidlig i barnehage som i ettårsalderen og skal gå der frem til skolealder. Selvsagt er det utrolig viktig for meg at den hverdagen de får der er både trygg, spennende og hyggelig. Men de tjener dårlig og jobber i slitne lokaler med få midler; blant annet får de så å si aldri satt inn vikar før perioden på 3 uker hvor barnehagens midler skal dekke vikar har gått. De forsøker å sette inn vikar der det virkelig trengs mest og vil ikke drive avdelingene uforsvarlig, men det sliter jo på personalet som er på jobb når det ikke er nok midler til å sette inn vikarer som kan bistå dem når folk er syke. De som ikke er villige til å gjøre en så god og solid jobb under slike forhold burde jo holde seg unna barnehagen som arbeidsplass, det at de ansatte også fortjener bedre arbeidsforhold unnskylder jo på ingen måte de som sluntrer unna og gjør en dårlig jobb i å ha det daglige ansvaret for små barns hverdag. Men det er jammen ikke rart jeg er takknemlig da. Jeg sa til ped. lederen på foreldresamtalen at jeg var kjempefornøyd med alle tre på avdelingen, og håper hun brakte det videre. Når vi kommer til nærmere jul har jeg lys til å lage en julekurv med masse forskjellig godt i som jeg skal gi til de voksne på småbarnsavdelingene. De samarbeider mye og Jonas kjenner de voksne på den andre småbarnsavdelingen godt, så de fortjener også vår takk. De virker som flotte mennesker alle sammen og jeg føler meg helt trygg på dem alle når det gjelder å ta vare på mitt barn :)

Lesedag nr 2

2008-11-25T11:23:00.000-08:00

Jeg syns jeg har et greit lesesystem nå, begynte å lese pensum i går - eneste er at jeg må gire opp noe veldig om jeg ikke skal få et helvetes stress de siste par dagene. (får det sikkert uansett men..)

I dag har jeg lest om David Hume og hans teorier om standarden for smak, og Edmund Burkes teorier om det skjønne og det sublime. Med andre ord ikke så veldig mye, men jeg har iallfall fått det med meg. Planen for i morgen inkluderer Lessing, Kant, Schiller og Baudelaire. Jeg har rett og slett ikke energi til å lese om kvelden.. desverre. Men skal sette meg opp greie mål for hva jeg kan rekke å lese på dagene og så ekstrabonus-mål for kveldene om jeg orker. Sånn som nå... er klokka halv ni... og jeg har bare lyst til å legge meg. Jeg er iallfall ikke i det kunnskapshungrige hjørnet for å si det sånn.

De siste dagene har Jonas våknet hele tiden om natten også.. Virker som om han har luft i magen, og virker som om han klør mye i hodet.. Uansett litt skremmende, han har havnet oppi senga sammen med meg til slutt hver natt, nytter jo ikke å stå opp og roe han ned hver halvtime natten igjennom heller. Sånn kan det jo ikke være når babyen kommer.. Hvis det er luft i magen så bør det jo være relativt forbigående, kløing i hodet bør det vel også være noe å gjøre med.. Men er lett å skape uvaner, så bør jo ta tak i det jo før jo heller..

tung, trøtt og snart oppvaskmaskin

2008-11-23T10:55:00.000-08:00

Trøttheten har kommet. Det er vel en vanlig svangerskapsplage, og som med de fleste av plagene så kommer de for min del først på slutten. Grusom halsbrann og trøtthet. Yes.. Etter at Jonas har lagt seg har jeg egentlig lyst til å ha masse egentid og surfe på nettet, lese bøker, lese pensum, se film.. whatever. Men jeg sitter her og er så trøtt at alt virker bare.. kjipt. Ingen tvil om at jeg må bruke dagene flittig frem mot eksamen, fordi på kveldene er jeg blitt helt ubrukelig. Begynner å kjenne at ting er ganske tungt nå, iaf når jeg er ute og går med vogna og hvis jeg bærer Jonas opp trappene.. 48 dager igjen til termin. Jaja. Jeg stresser ikke, for jeg har nok av andre ting som skal være gjort før den tid - men skal bli SÅ digg å ikke være gravid mer, rent fysisk. Ikke at jeg regner med å være så opplagt neste år uansett, men kroppen blir antageligvis ikke like tung å drasse på.

En elektriker har vært her for å sette opp kontakt på kjøkkenet. Virket som om det vi hadde av kontaker ikke var forskriftsmessig godkjent, så måtte visst gjøre noe med det også.. Han kommer tilbake i morra, og så trengs det et slags "hode" eller hva jeg skal kalle det til å feste under vasken der hvor slangen skal festes..? Jeg skjønner ittno - men forhåpentligvis får jeg oppvaskmaskinen på plass i løpet av 1-2 dager, ENDELIG.

Sminke

2008-11-23T07:00:00.000-08:00

Jeg har blitt en av dem som sminker seg daglig. Ikke så mye, men føler meg ganske ukomf med å gå rundt helt sminkeløs, med mindre jeg bare er på lekeplassen eller butikken da. Før kunne jeg gå helt uten sminke og føle meg helt ok, men da var vel kanskje resten av utseendet mer på plass? For tiden føler jeg meg jo bare tjukk og går rundt i joggebukse eller gravidbukse og vide ullgensere jeg har lånt av Hicham. Høye sko utgår totalt og de fleste jakkene mine kan jeg bare drømme om å få igjen så mye som den øverste knappen på. Så det kan jo ha noe med det å gjøre at jeg føler behov for å gjøre noe den ene plassen jeg får gjort noe ; i ansiktet.

Men som sagt så er det ikke stort jeg gjør der heller da. Hadde jo neppe sett veldig lurt ut heller, med det sminka trynet til joggebuksa og topplua. Har imidlertid blitt veldig fan av ID bare minerals foundation - funker super på min tørre og sarte hud etter en omgang med ansiktskrem. I tillegg er det jo kjekt å vite at det ikke gjør all verdens skade på huden når jeg glemmer å fjerne den før jeg legger meg :)

Mascara har jeg et litt ambivalent forhold til. Jeg føler egentlig ikke at det gjør så mye for vippene mine, iallfall ikke det jeg ønsker at den skal gjøre. Fordi jeg har egentlig mer enn lange nok vipper, og de er forsåvidt fyldige nok også. Jeg vil ha tettere vipper. Det er det jeg trenger. Men det finner jo liksom ingen mascara som gir deg flere vipper da. Og det er ikke aktuelt å holde på med løsvipper akkurat. Likevel føler jeg det er noe som mangler om jeg ikke tar på mascara, men har enda ikke funnet noen klar favoritt. Men er tilhenger av de nye gummibørstene, og forsøker å prøve ut noe nytt hver gang jeg kjøper mascara. Har tidligere vært misfornøyd med mascaraer som har blitt "fort" tørre, men så leste jeg et sted at mascara var "ferskvare" og gjerne ikke skulle brukes i mer enn 2 mnd, så da er det vel heller bare jeg som har vært for "gjerrig" til å kjøpe meg ny mascara når det har vært på tide da...;)

Eyeliner brukes flittig, er fornøyd med Clinique sin som jeg fikk i bursdagsgave av en venninne. Ellers er jeg ikke så kresen på eyeliner da jeg uansett duser den så mye ut at det meste funker. Men brun skal det være, til "hverdags".

Er tilhenger av kremrouge og øyenbrynsskygge, fremfor pudderrouge og eyebrow liner. Her er jeg imidlertid veldig på jakt etter en favoritt.. Har brukt maybellines kremrouge hittil, men digger den ikke. Har brukt mørk brun skygge fra Ben Nye før, forsåvidt ganske god den :)

Øyenskygge bruker jeg ikke like ofte, men når jeg gjør det går det stort sett i bruntoner. Syns ikke jeg kler så veldig mye annet. Skal prøve ut MAC sine skygger, hørt masse bra om dem :)

Jaja. Dette føltes som et veldig unyttig og uinteressant blogginnlegg. ;P

Bokbadet

2008-11-22T12:02:00.000-08:00

Jeg har aldri vært på bokbad, men kom tilfeldigvis over at det på Mandag kommer tre forfattere bak nye bøker som jeg tidligere har nevnt at jeg har veldig lyst til å lese : Nikolaj Frobenius som har skrevet Jeg skal vise deg frykten, en historisk skrekkroman om Edgar Allan Poe, Åsa Linderborg som har skrevet om oppveksten med sin alkholiserte alenepappa i Meg eier ingen og Mustafa Can som har portrettert sin mor med Tett inntil dagene. Info her :

http://www.rockefeller.no/211108b.html

Det spørs om jeg orker å gå, er som regel helt kake om kvelden for tiden og har jo ingen å gå med forsåvidt. Kan jo se det på web-tv da, så det har jeg lyst til :)

Those guys altså..

2008-11-20T12:32:00.000-08:00

Jeg skal aldri forstå meg på hva som driver en såkalt filosof. Hvorfor denne trangen til å forklare hele verden og mere til i begreper og teorier? De må jo ha blitt gale av å gå rundt der og tenke i hjel absolutt alt, om de ikke var gale fra før av da. Friedrich Nietzsche trodde ikke på sannheter og mente verden var meningsløs, og var derfor usystematisk og inkonsekvent med overlegg i sin filosofi. Men hvorfor gadd han overhodet filosofere? Uansett om han er usystematisk så må da hans fornektelse av sannheter være et forsøk på å si en sannhet? Ikke rart det klikket for mannen etterhvert. Og hvorfor stusset han ikke barten sin litt oftere?? Det klikker for meg snart også... Skal bli deilig med juleferie, selv om jeg egentlig skal bruke den til å begynne på neste års pensum - siden jeg regner med å ligge etter fra dag 1 i neste semester pga det nye familiemedlemmet. Jaja... Snaaart ferdig for i kveld nå iallfall.

Hjemmekontor

2008-11-20T09:38:00.000-08:00

Slik har jeg sittet med min nye fine pc i dag, og jobbet iherdig med oppgaveskriving mens Jonas har kost seg i barnehagen. (Endelig ble han frisk igjen!) Levering av både mappeeksamen og kvalifiseringsoppgave i morgen, regner å bli sittende ut over kvelden. Deilig å endelig ha bærbar pc, slik som resten av befolkningen.. hehe

Svar på mitt litterære meme

2008-11-18T10:39:00.000-08:00

1. Tror du at du kunne skrevet en bok? Har du lyst? Hva slags bok ville det vært?

Jeg føler at jeg skriver en bok oppe i hodet mitt hele tiden, det er som om hjernen min skulle ønske jeg var en forfatter. Men det er jeg nok ikke, skriver sjelden noe og har liten tålmodighet. Hadde jeg vært strandet på en øde øy så kanskje?

2. Nevn minst en forfatter du beundrer, og hvorfor

Det er jo lett å si at jeg beundrer John Irving, ikke fordi jeg vet så mye om mannen men fordi jeg er glad i bøkene hans. Jeg vet at han har dysleksi, og jeg tror han arbeider veldig strukturert, jevnt og grundig med mursteinene sine. Og hvordan han lar deg bli kjent med mennesker, på en slik måte at det blir trist åta farvel med dem og nesten umulig å akseptere at de ikke er ordentlige mennesker som Irving kjenner.

3. Hva er den siste boken du leste og hva er den neste boken du planlegger å lese?

Jeg ble nylig ferdig med Kompani Orheim av Tore Renberg, og er egentlig i gang med Sverdet og Korset av Ken Follet, men den viker for tiden plass for Art Theory - A very short introduction, som er den eneste delen av pensum som funker som sengelektyre. (Alle de andre pensumbøkene funker om jeg vil sovne på et blunk da!)

4. Boken som:

a) anbefales på det sterkeste: Jeg syns det er vanskelig å velge en, men hvis jeg skal velge blant noe av det jeg har lest nylig så vil jeg anbefale Boktyven, husker ikke forfatteren i farten?

b) fikk deg til å gråte: Skal kanskje lite til om dagen, I'm blaming the hormones, men jeg tror jeg gråt litt av overnevnte Boktyven

c) fikk deg til å le: Jeg har ledd av mange av John Irvings bøker, jeg lo nok sist da jeg leste Kompani Orheim av Tore Renberg, selv om den også var en trist bok på mange måter. anbefaler den også jeg! Om man syns det kan være ok med en litt "skravlete" oppvekstroman fra Stavanger.

) gjorde deg flau eller uvel: Tror jeg til tider ble litt uvel av Lars Ramslies Fatso

) er oppskrytt etter din mening: Milleniums-triologien til Stieg Larsson må være litt oppskrytt, siden jeg aldri gadd lese bok nr 3. Syns Paulo Coehlo skriver kjipe bøker, skjønner ikke hva det er med all fansen hans.

f) du aldri har klart å fullføre: Har ikke fått fullført Jan Kjærstads triologi, kom vel halvveis i Erobreren, og må nå eventuelt starte helt på nytt igjen. Vi får se når det blir du..

5. Har du orden i bokhylla? : Har ikke såå fryktelig mye bøker, men prøvde meg på en fargesortering. Her blir bøkene uansett flittig brukt og sjelden satt tilbake på samme plass.

6. Hvilke språk leser du på? Helst bokmål. Engelsk går også an.

7. Hvor kjøper du bøker? I tilbuds- eller pockethylla i bokhandleren

8. Hva ville tittelen vært på boken om ditt liv? Jeg vet ikke, har ikke levd så lenge enda.

litterært bloggermeme!

2008-11-17T22:44:00.000-08:00

Inspirert av mammas hagegale bloggermeme så lager jeg et litterært bloggermeme! Fullt av banale sps.mål og ja... men jeg liker å lese hva andre liker å lese jeg da :) Jeg har nok ingen lesere i denne bloggen, enda,(ikke gjør jeg noe for å få det heller gitt ;)) men jeg kan jo svare selv, og kanskje mamma svarer :P

1. Tror du at du kunne skrevet en bok? Har du lyst? Hva slags bok ville det vært?
2. Nevn minst en forfatter du beundrer, og hvorfor
3. Hva er den siste boken du leste og hva er den neste boken du planlegger å lese?

4. Boken som:
a) anbefales på det sterkeste
b) fikk deg til å gråte
c) fikk deg til å le
d) gjorde deg flau eller uvel
e) er oppskrytt etter din mening
f) du aldri har klart å fullføre

5. Har du orden i bokhylla? Har du et system, og i så fall hva for slags?
6. Hvilke språk leser du på?
7. Hvor kjøper du bøker?
8. Hva ville tittelen vært på boken om ditt liv? ;)

Forresten - update på bolletyv-saken

2008-11-17T14:44:00.001-08:00

Jeg sendte jo Hicham ned for å gjøre opp for denne bollen og hente lommeboken min på lørdag kveld, men tror du ikke de nektet å gi ham den eller? Hicham er jo ikke akkurat den med verdens lengste lunte i sånne situasjoner, men han hadde til slutt stikki uten å lage noen scene da, noe jeg for en gangs skyld egentlig er litt sur for. De hadde fortjent en scene. Jeg måtte komme personlig for å hente lommeboken, må vite. Så da måtte jeg ned dit på mandag da, og fikk gå resten av helgen uten lommebok.. Nå har jeg iallfall gjort opp for meg. Kommer av prinsipp ikke til å gå til den butikken mer, syns de var uproffe. Men skal ikke boikotte Meny-kjeden altså ;) Dem er jeg stort sett fornøyd med, sånn som Meny her på Carl Berner, som skaffet Nestles melkefrie grøt kjapt som fy etter oppfordring fra meg. Og forøvrig har de det beste utvalget på allergivarer, og egentlig alle andre varer også, av alle matvarekjedene som holder til her i nærheten. Men ja, Fy til dere på Meny på Oslo City! Særlig du frekke dama som tok lommeboken min!

eksamensnerver før eksamenslesingen har begynt?

2008-11-16T03:24:00.000-08:00

Akkurat nå er jeg litt overveldet over hvor mye jeg har å gjøre for tiden, at jeg ligger etter på alle områder, men ikke på den sedvanlige jada-det-ordner-seg-eirin-måten men mer på den uææ-panikk-jeg-ligger-etter-måten som egentlig er mer typisk for blant annet søstera mi Ingvild, herregud så slitsomt det må være å føle det slik hele tiden, håper det ikke er sånn jeg skal være fra nå av, at dette er mitt liv som student? *pust*

Og ikke minst er jeg sur og skuffet fordi papyrus skrev de hadde pc-en min på lager når den ble bestilt, og nå, plutselig etter at den er kjøpt og betalt, så har de det ikke likevel og jeg må vente til minst 4/12??! Hva er det for slags tull da? Jeg hadde liksom satt den pc-ankomsten som en slags siste frist for når jeg rett og slett måtte ta meg grundig sammen og jobbe målbevisst fra jeg leverer Jonas i bhg til han hentes, og også etter at han har lagt seg.. begynne å lese til eksamen. Ja - fordi det har jeg faktisk ikke fått gjort enda! Ikke denne eksamenen iallfall. Og det er denne jeg frykter. Skoleeksamen. Huff og Huff. Jeg har liksom overbevist meg selv om at det er umulig å få jobbet skikkelig uten en bærbar, og nå som jeg plutselig ikke får denne bærbare på en stund så blir jo alt.. ja, umulig! Uææ. Nei, skjerp deg Eirin. Ta deg sammen. I morgen må jeg begynne. Skulle gjerne begynt i dag, sånn som nå når Jonas skal ta seg en lur, men jeg har faktisk masse annet å gjøre. Og den luren blir jo ikke så lang. Så jeg bør gå nå, og ikke sitte her og kaste bort tiden.

Lønner seg ikke å være ærlig

2008-11-15T08:53:00.000-08:00

I dag dro jeg og Jonas ned til byen for å se etter en bursdagsgave til Hicham, som blir 30 år i dag. Det første jeg gjorde var å gå innom Meny på Oslo City for å kjøpe en bolle til Jonas, tenkte kanskje det kunne friste siden ingenting annet så ut til å gjøre det. (han har vært litt syk.) Som vanlig delte jeg bollen i to og ga han halvparten allerede inne i butikken, og gikk mot kassen. Før jeg kom frem dit begynte jeg å finne frem lommebok osv, fordi jeg bare ville sjekke at jeg hadde kortet på riktig sted. (noe jeg nemlig ikke alltid har, det ligger noen ganger i veskelomma, noen ganger i lommeboka, noen ganger i jakka osv) Men skrekk og gru - jeg hadde ikke kortet i det hele tatt! Skjønte ingenting, før det demret for meg at Hicham hadde brukt det på matbutikken i går - og at jeg antageligvis ikke hadde fått det tilbake etter det. Siden bollen var halvspist så var det ikke noe alternativ å legge den tilbake der den kom fra, og cash hadde jeg ikke. Jeg visste jo godt at jeg fint kunne komme unna med å slenge den fra meg et eller annet sted og bare gå - ingen ville lagt merke til det på en lørdag formiddag midt i byen. Men jeg er egentlig ikke en sånn type som gjør sånn, selv om det neppe hadde fått store konsekvenser for noen. Så jeg tenkte jeg skulle gå og si i fra, og tilby meg å komme innom og betale for denne bollen senere - som da kostet ca. 6 kr eller så. Tenkte ikke engang at det skulle komme til å være pinlig, sånt skjer liksom. Gikk likevel til en kasse hvor det satt en voksen dame og innledet samtalen med at "jeg hadde noe pinlig å tilstå.." Forklarte om bollen og at jeg plutselig hadde oppdaget at jeg ikke hadde kortet mitt med meg. Dama så ikke på meg engang, bare grep en telefon og ringte til noe jeg antar må ha vært en slags sjef. Til denne sjefen innleder hun samtalen slik:

"Hei ja, jeg har en kunde er som har spist en bolle og nå har a ikke penger.."

(Javel? Du vil helst fremstille det som om jeg er en eller annen galning, ja?)

Man skulle tro jeg var en eller annen som hadde rømt fra mentalsykehus, sto der helt rabiat i butikken og ble tatt på fersken i å spise bolle uten intensjon om å betale. Eller noe i den duren. Hun fortsetter å snakke med denne personen som om dette var en big deal og de blir enige om at hun må prøve å ringe en eller annen fyr med et dobbeltnavn, jeg antar at dette må være en annen sjef? Hun ringer på nytt og innleder igjen med at hun har en kunde som "har spist en bolle og ikke har penger til å betale"

Da skyter jeg faktisk inn "Ja du fremstiller det unødvendig dramatisk syns jeg" uten at hun bryr seg om det, så fortsetter de å diskutere og hun sier at hun ikke aner hvordan hun skal gjøre dette, så jeg foreslår at jeg kan legge igjen et utgått bankkort jeg har slik at de har all personaliaen min og kan nå meg om jeg ikke dukker opp igjen. Det var ikke bra nok, jeg måtte legge igjen mobilen sa hun. Jeg hadde jo ikke med meg noen mobil, så det kunne jeg jo ikke, dermed tilbød jeg meg til slutt å legge igjen hele lommeboken, da svarte hun :

"Du har ikkeno verdisaker da??"

Da ble jeg rett og slett irritert og sa at herregud - jeg kommer her og tilstår at vi har kommet til å ta en bolle og har glemt kortet, noe jeg ikke hadde trengt å gjøre om jeg var ute etter å stjele en bolle - og sammenlignet med en hvetebolle til 6 kr så ER lommeboken min en verdisak - tror du jeg vil bytte lommeboka mi m. innhold mot en BOLLE?? Det ville jo vært en himla dårlig deal for meg?

"Javel da.."

Jeg hadde folk bak meg i køen, så det kunne fort vært flaut - men jeg syns rett og slett dama var så urimelig og ufin at jeg ikke ble flau i det hele tatt, bare sur. Gikk derfra helt uten å rødme, merkelig nok, tror t.o.m jeg lo litt. Nå er Hicham dratt for å hente lommeboka, ikke fordi jeg ikke tør men fordi jeg har andre ting å holde på med enn å slepe meg ned dit med svær mage på en lørdags kveld for å gjøre opp for den forbaska bollen. Jeg hadde kommet tilbake med glede og betalt om de hadde oppført seg litt hyggeligere, trodde virkelig ikke at jeg - og med Jonas i vogna atpåtil - gjorde et så useriøst inntrykk at noen virkelig kunne mistenke meg for å ville slippe å betale for en bolle vi har spist, og i tillegg tillate seg å hverken være hyggelige eller serviceinnstilte når jeg kommer til de og forklarer. Meny på Oslo City kan brenne. Satt jo en annen kassamann bak der og fniste, tydelig at han også syns saken fikk litt unødvendige proporsjoner, men sa han noe? Neinei, han syns vel det var en morsom avveksling i den monotone møkkajobben sin. Jaja, jeg vet godt at jeg kommer til å fortsette å være ærlig i sånne situasjoner hvor jeg helt sikkert hadde kunnet la være uten at det gikk utover noen, men det ser ikke ut til at det lønner seg.

En annerledes barndom

2008-11-13T14:07:00.000-08:00

Jeg lurer på om ikke denne boken http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2928044 kan være verdt å lese? Ganske uvanlig at autister skriver bøker, er det ikke? I alle fall bøker om autisme? Husker jeg så denne forfatteren intervjuet hos Grosvold, et program jeg ikke er så innmari glad i, men det var fascinerende å høre henne forsøke å forklare sin tilværelse, hvordan hun har forstått at hun fungerer sammenlignet med andre. Tror jeg blir nødt til å lese denne, en eller annen gang. Med mindre noen forteller meg at den er elendig da. Men kanskje jeg leser den likevel også. Jeg er nysgjerrig.

30 år

2008-11-13T08:51:00.000-08:00

Hicham blir 30 år på lørdag. Noe som ikke akkurat skal feires, men har jo tenkt å kjøpe en gave da, fra Jonas og meg. Men hva? :S

Er jo greit nok med klær da, kan jo alltids finne noe på den fronten.. hm. får gå i tenkeboksen, den må jo eventuelt handles inn i morgen men det har jeg jo egentlig ikke tid til.

Bærbar på meg!

2008-11-13T02:06:00.000-08:00

Nå blir det bærbar her i gården, hurra! Denne er bestilt og forhåpentligvis på vei! Den har gjort det bra i tester og er ikke bittelitenmini men heller ikke så veldig stor. Og da er det no excuses lenger, da får jeg bli flink student, flink til å blogge, flink til å betale regningene i tide, flink til å skrive oppgaver osv osv. Jeg gleeeder meg! :) Denne stasjonære trenger alvorlig opprydning, jeg må vel formatere, men jeg har flaut nok aldri gjort det før og har ikke lyst til å prøve alene så jeg skal få onkelen min til å komme for å hjelpe meg. Men for å redde bildene og musikken så må jeg ha en ekstern harddisk da eller? Blir kanske vel mye å skulle brenne på cd-er? Åh jeg føler meg som en gammel kjerring når det gjelder pc-er.. aner jo ingenting. Så lenge jeg får utført det jeg skal jeg er liksom ikke så interesser i de tekniske prosessene bak det må jeg innrømme.

Jonas er i bhg og jeg ska ta fatt på en monsteroppvask (oppvaskmaskin forhåpentligvis på plass i helga?) før jeg skal på skolen og ha kollokvie/gruppeoppgave.

Ånei

2008-11-02T09:04:00.000-08:00

Passer så dårlig at du er litt rødprikkete og feberhet nå Jonas.. men han virker jo frisk, så jeg får måle feber og antall prikker i morgen tidlig og se det an, det kan jo være eksem også? :S
Jeg har hjemmeeksamen i morgen, og det passer meg så dårlig om han skal være hjemme. Selv om Hicham passer han så har jeg ikke bærbar pc, så jeg må liksom sitte i stua sammen med dem og en pc som er verdens tregeste og trenger formatering. Bruker ca. 5 minutter på et googlesøk jo...:\

At jeg ikke har hatt vett til å skaffe meg en bærbar pc.. :S
Jeg kunne jo spasert inn på elkjøp og kjøpt en i morra, hadde jeg hatt råd.
Veldig uaktuelt å sitte på pc-sal på skolen, det er jo enda verre, stappfullt, glovarmt, vonde stoler og 40 stk som klamprer på tastatur og hoster..

Ellers har jeg bakt et brød i dag. Det ble ganske vellykket, så kanskje jeg skal bake flere og fryse ned. Bare jeg blir ferdig med denne eksamenen da, dvs. onsdag.