Saturday, November 15, 2008

Lønner seg ikke å være ærlig

I dag dro jeg og Jonas ned til byen for å se etter en bursdagsgave til Hicham, som blir 30 år i dag. Det første jeg gjorde var å gå innom Meny på Oslo City for å kjøpe en bolle til Jonas, tenkte kanskje det kunne friste siden ingenting annet så ut til å gjøre det. (han har vært litt syk.) Som vanlig delte jeg bollen i to og ga han halvparten allerede inne i butikken, og gikk mot kassen. Før jeg kom frem dit begynte jeg å finne frem lommebok osv, fordi jeg bare ville sjekke at jeg hadde kortet på riktig sted. (noe jeg nemlig ikke alltid har, det ligger noen ganger i veskelomma, noen ganger i lommeboka, noen ganger i jakka osv) Men skrekk og gru - jeg hadde ikke kortet i det hele tatt! Skjønte ingenting, før det demret for meg at Hicham hadde brukt det på matbutikken i går - og at jeg antageligvis ikke hadde fått det tilbake etter det. Siden bollen var halvspist så var det ikke noe alternativ å legge den tilbake der den kom fra, og cash hadde jeg ikke. Jeg visste jo godt at jeg fint kunne komme unna med å slenge den fra meg et eller annet sted og bare gå - ingen ville lagt merke til det på en lørdag formiddag midt i byen. Men jeg er egentlig ikke en sånn type som gjør sånn, selv om det neppe hadde fått store konsekvenser for noen. Så jeg tenkte jeg skulle gå og si i fra, og tilby meg å komme innom og betale for denne bollen senere - som da kostet ca. 6 kr eller så. Tenkte ikke engang at det skulle komme til å være pinlig, sånt skjer liksom. Gikk likevel til en kasse hvor det satt en voksen dame og innledet samtalen med at "jeg hadde noe pinlig å tilstå.." Forklarte om bollen og at jeg plutselig hadde oppdaget at jeg ikke hadde kortet mitt med meg. Dama så ikke på meg engang, bare grep en telefon og ringte til noe jeg antar må ha vært en slags sjef. Til denne sjefen innleder hun samtalen slik:

"Hei ja, jeg har en kunde er som har spist en bolle og nå har a ikke penger.."

(Javel? Du vil helst fremstille det som om jeg er en eller annen galning, ja?)

Man skulle tro jeg var en eller annen som hadde rømt fra mentalsykehus, sto der helt rabiat i butikken og ble tatt på fersken i å spise bolle uten intensjon om å betale. Eller noe i den duren. Hun fortsetter å snakke med denne personen som om dette var en big deal og de blir enige om at hun må prøve å ringe en eller annen fyr med et dobbeltnavn, jeg antar at dette må være en annen sjef? Hun ringer på nytt og innleder igjen med at hun har en kunde som "har spist en bolle og ikke har penger til å betale"

Da skyter jeg faktisk inn "Ja du fremstiller det unødvendig dramatisk syns jeg" uten at hun bryr seg om det, så fortsetter de å diskutere og hun sier at hun ikke aner hvordan hun skal gjøre dette, så jeg foreslår at jeg kan legge igjen et utgått bankkort jeg har slik at de har all personaliaen min og kan nå meg om jeg ikke dukker opp igjen. Det var ikke bra nok, jeg måtte legge igjen mobilen sa hun. Jeg hadde jo ikke med meg noen mobil, så det kunne jeg jo ikke, dermed tilbød jeg meg til slutt å legge igjen hele lommeboken, da svarte hun :

"Du har ikkeno verdisaker da??"

Da ble jeg rett og slett irritert og sa at herregud - jeg kommer her og tilstår at vi har kommet til å ta en bolle og har glemt kortet, noe jeg ikke hadde trengt å gjøre om jeg var ute etter å stjele en bolle - og sammenlignet med en hvetebolle til 6 kr så ER lommeboken min en verdisak - tror du jeg vil bytte lommeboka mi m. innhold mot en BOLLE?? Det ville jo vært en himla dårlig deal for meg?

"Javel da.."

Jeg hadde folk bak meg i køen, så det kunne fort vært flaut - men jeg syns rett og slett dama var så urimelig og ufin at jeg ikke ble flau i det hele tatt, bare sur. Gikk derfra helt uten å rødme, merkelig nok, tror t.o.m jeg lo litt. Nå er Hicham dratt for å hente lommeboka, ikke fordi jeg ikke tør men fordi jeg har andre ting å holde på med enn å slepe meg ned dit med svær mage på en lørdags kveld for å gjøre opp for den forbaska bollen. Jeg hadde kommet tilbake med glede og betalt om de hadde oppført seg litt hyggeligere, trodde virkelig ikke at jeg - og med Jonas i vogna atpåtil - gjorde et så useriøst inntrykk at noen virkelig kunne mistenke meg for å ville slippe å betale for en bolle vi har spist, og i tillegg tillate seg å hverken være hyggelige eller serviceinnstilte når jeg kommer til de og forklarer. Meny på Oslo City kan brenne. Satt jo en annen kassamann bak der og fniste, tydelig at han også syns saken fikk litt unødvendige proporsjoner, men sa han noe? Neinei, han syns vel det var en morsom avveksling i den monotone møkkajobben sin. Jaja, jeg vet godt at jeg kommer til å fortsette å være ærlig i sånne situasjoner hvor jeg helt sikkert hadde kunnet la være uten at det gikk utover noen, men det ser ikke ut til at det lønner seg.

2 comments:

hildeG said...

Gratulerer så masse til HIcham da! Han burde jo fått en gave fra oss også!

hildeG said...

PS
For noen tullinger (i butikken..) - men du gjorde jo det riktige, så du har ingenting å skamme deg over :-)