The cure for boredom is curiosity
Thursday, March 5, 2009
Det blir nok feil uansett
Jeg tror jeg er enig med Magne Raundalen i at avisene bare er ute etter å ta foreldregrupper, samme hva. I dag kan du nemlig lese i Aftenposten om hvor forferdelig det er å sende 1-åringene i barnehage, mens du i VG kan lese sterke advarsler mot å ta forlenget permisjon i forbindelse med barnefødsel.. Så hva skal man gjøre da mon tro? Og skader superforeldre barna? Ærlig talt.. Hva er det som ikke skader barna da? Jeg tror ikke vi mennesker er så skjøre jeg. At foreldre fokuserer på barnet de har fått må da være fint, selv om det såklart kan vippe over til å bli for mye av det gode noen ganger. Men skadelig? Og at barna blir utrygge og utvikler lidelser av å begynne i barnehage som ettåring syns jeg høres veldig merkelig ut. Skal de virkelig bare henge i beina på mor og far til de er over 2 år? Det virker jo veldig rart, så sosiale, utadvendte og nysgjerrige som de er mellom 1 og 2..
Saturday, February 28, 2009
Aha-opplevelse
Det fine med å ha to barn under to år hvor den ene er hjemme hele tiden og forsøke å studere på heltid ved siden av er at det ikke funker. Det er på samme tid det som ikke er så fint med det - men tilbake til det fine ; Siden det ikke funker så har jeg plutselig fått en aha-opplevelse av den positive sorten - jeg har forstått hvilken luksus det er å kunne ha tid til å fordype seg i en bok og faktisk lære noe. Jeg har skjønt hvilken herlig følelse det kunne ha vært å mestret dette. Jeg har skjønt at om man bare hadde hatt tid så hadde det vært tilfredsstillende å jobbe sånn passe hardt med det. Jeg må prøve å bevare den følelsen og innsikten når minste begynner i barnehagen - og bruke den til å være flink.
Wednesday, February 25, 2009
Leseliste 2009
Skal være flink og forsøke å holde oversikt over hva jeg leser i år :) Som foreløpig ikke er så mye :
Mustafa Can - Tett inntil dagene : Fin og varm bok, om forfatterens følelser for sin mor og forsøk på å bli kjent med mennesket hun var før og etter hennes død. Hadde forventet mer historie fremfor så mye følelser - men absolutt verd lesningen.
Åsa Linderborg - Meg eier ingen : Veldig rørende og fin bok - men absolutt ikke slik at du sitter og griner deg gjennom den slik jeg trodde jeg skulle gjøre. Detaljer og øyeblikk formidles veldig bra av Linderborg, om sin spesielle barndom med sin alkoholiserte alenepappa. likte den utrolig godt.
Mustafa Can - Tett inntil dagene : Fin og varm bok, om forfatterens følelser for sin mor og forsøk på å bli kjent med mennesket hun var før og etter hennes død. Hadde forventet mer historie fremfor så mye følelser - men absolutt verd lesningen.
Åsa Linderborg - Meg eier ingen : Veldig rørende og fin bok - men absolutt ikke slik at du sitter og griner deg gjennom den slik jeg trodde jeg skulle gjøre. Detaljer og øyeblikk formidles veldig bra av Linderborg, om sin spesielle barndom med sin alkoholiserte alenepappa. likte den utrolig godt.
Prat
Selv om jeg ER student så greier jeg ikke å være i noe annet enn mammapermisjons-modus.. Bortsett fra den overhengende dårlige samvittigheten og panikkfølelsen fra tid til annen da. Her er det rolige formiddager med laaaang lunch, lesing av diverse magasiner og latterlig mye surfing på nettet. Fyttigrisen det er deilig - hadde det ikke vært for at det absolutt IKKE er dette jeg skal drive med. Må legge til at jeg selvsagt vasker en del klær, rydder opp leker og klær som ligger slengt overalt, tømmer og fyller oppvaskmaskin, tørker og plukker opp mat av ymse slag som havner på de merkeligste steder. Feier opp brødskorper som på magisk vis befinner seg spredd over hele leiligheten.. Men nå ligger jeg så langt bak at pensum og alt sammen virker helt uangripelig og overveldende, skjønner ikke hvor jeg skal begynne en gang.. Men jeg er nødt til å skjerpe meg, og kanskje jeg kan få bukt med all kjedespisingen min om jeg dykker ned i en bok. Det går mye i mat og godsaker om dagen, tror det er et tilbakevendende røyksug som har meldt sin ankomst - og som man forsøker å fortrenge ved å stappe alt mulig annet i munnen i stedet for. Å slutte å røyke er ingen sak, det er det med å la være å begynne igjen som er det vanskelige. Ikke at det ER så vanskelig, fordi jeg har absolutt ikke lyst til å bli en røyker igjen (usj og æsj!) - men det er rimelig plagsomt å merke dette røyksuget etter så lang tid som røykfri. Og sånn kommer det kanskje til å være i årevis sikkert. Takk gud for min relativt høye forbrenning, ellers hadde jeg veid nærmere 100 kg nå - har fått totalt hang up på Yade sjokolade i tillegg til at jeg generelt propper i meg mat i et kjør. Jada jeg ammer og trenger ekstra energi blablabla - men jeg vet godt at jeg tar i mer enn nødvendig. Yade er jo forresten en latterlig dyr sjokolade, så håper jeg blir lei av den snart.
Tuesday, February 24, 2009
titta på kjøkken
Da har vi vært på Ikea og sett på kjøkken :) Skal bare ha underdelen av et kjøkken da, helt enkelt hvitt. Men jeg ser for meg at det blir veldig fint når vi får malt resten av kjøkkenet, lagt fliser, og supplert med et svart trancherbord som matcher gulvet + den lille svarte trappestigen vi tross alt må ha om vi skal få tatt bruk av noe annet enn den nederste hyllen i overskapene. Gleder meg så masse til å få et ordentlig kjøkken :D Håper det ikke blir for lenge til..:) Da skal jeg legge ut før og etter bilder!
Wednesday, February 18, 2009
Hijab i politiet..
Selv om man nesten aldri blogger lenger er det kjekt å ha et sted å gjøre av meningene sine.. Syns det er så mange rare reaksjoner på forslaget om hijab som en del av politiuniform. Reaksjoner som tyder på at vi ikke er så tolerante som vi liker å tro. Jeg mener at de som ser på hijaben som noe fremmed og kvinneundertrykkende kanskje er de som burde jobbe litt med holdningene sine. Vi har et flerkulturelt samfunn - men da kan vi jo ikke avvise hijaben med at den ikke hører hjemme her? Kvinner som eventuelt ville brukt hijab i politiet ville jo vært norske kvinner, norske statsborgere - gjerne til og med født her. Så hvorfor skal vi tvinge de til å føle seg som utlendinger som "kommer her og krever" om de fremmer et ønske om å bruke hijab? Det er greit nok å avvise dette ønsket på bakgrunn av en vurdering - men syns ikke det er greit å avvise hele greia umiddelbart pga at "hijab er kvinneundertrykkende" og "dette hører ikke hjemme i Norge". Jeg for min del har ikke lyst til at innvandrere og ikke minst 2. generasjons innvandrere skal gå rundt her og føle seg som fremmede utlendinger, og jeg tror ikke det norske samfunnet vinner på det heller. Jeg tror ikke de muslimske kvinnene som går inn i politiet er så undertrykket at det gjør noe - og det avgjøres i hvertfall ikke av hvorvidt de ønsker å ha et tøystykke på hodet eller ikke. Det er da vel ikke vår (nordmenns) tilbøyelighet til å vise hud og hår som gjør oss så frigjort? Jeg syns vi bør la muslimske jenter få vise at også deres kultur er i utvikling og at de er selvstendige og frigjort - og at de må få lov å ta med seg hijaben sin i den utviklingen om de ønsker det. Jeg sier ikke dermed JA til hijab i politiet, syns det er en vurdering politiet bør ta på grunnlag av hvordan dette vil fungere i deres arbeidshverdag, ikke ut i fra hva jeg eller Karita Bekkemellem personlig måtte mene om hijaben som hodeplagg.
Og som et PS om hijab ; Ja - jeg har disse meningene fordi jeg personlig vet om og kjenner til jenter og damer med hijab som på ingen måte er undertrykket. Det finnes helt sikkert de som er undertrykket også, men etter min mening som er det ikke hijaben som står i sentrum for den undertrykkingen stort sett da. Mine barn har en farmor og tante som bruker hijab - og de har ingen mann til å undertrykke seg, de er begge alenemødre og styrer og steller som de vil, både når det gjelder påkledning og ellers.
Og som et PS om hijab ; Ja - jeg har disse meningene fordi jeg personlig vet om og kjenner til jenter og damer med hijab som på ingen måte er undertrykket. Det finnes helt sikkert de som er undertrykket også, men etter min mening som er det ikke hijaben som står i sentrum for den undertrykkingen stort sett da. Mine barn har en farmor og tante som bruker hijab - og de har ingen mann til å undertrykke seg, de er begge alenemødre og styrer og steller som de vil, både når det gjelder påkledning og ellers.
Subscribe to:
Posts (Atom)