Hva gjør de på eldresentere?

Jeg er ikke ute etter å gjøre narr av noe eller generalisere eldre mennesker her, og jeg har ikke egne erfaringer som gjør at jeg kan si at ting er slik eller slik. Jeg bare tar meg selv i å begynne å lure litt på hvordan tilværelsen blir når man kommer på eldresenter.. Så akkurat et innslag på tv2-nyhetene om en terapihund som hadde fått jobb ved et eller annet eldresenter, terapien besto tilsynelatende i at beboerne fikk klappe hunden og gi den godbiter gruppevis i en halvtime. Jeg skjønner at de som feks er dyreelskere kan syns det er stusselig med mangelen på firbente i Norges eldresenteret og at det er koselig for dem å få muligheten til å stelle med en hund. Men jeg bare syns det er noe som virker så innmari trist i den situasjonen ; at en halvtimes besøk av en bikkje i uka er et tiltak som gir en betraktelig økt livskvalitet for brukerne på eldresenter. Hva slags livskvalitet må det være fra før av da? Forutsatt at dette ikke var på dementavdeling så er det jo ikke slik at de eldre blir dummere eller barnsligere med alderen. Det er derfor så innmari vanskelig å forestille seg hva som har skjedd for at et menneske som tidligere har hatt et spennende og innholdsrikt liv nå kun finner ukens høydepunkt i et hundebesøk. Jeg aner ingenting om hva som foregår på eldresentere, så jeg uttaler meg jo her om ting jeg ikke vet noe om, men jeg lurer jo bare.

Kanskje tar jeg helt feil, kanskje har eldresentrene brede kulturtilbud, og hundebesøk er bare en bitteliten brøkdel av hva som foregår. Vet jo at Jonas sin avdeling i barnehagen besøker det lokale eldresenteret og at det er koselig for alle sammen. Men jeg håper virkelig det skjer andre ting også, ikke bare sånn "Hei, her har dere en hund dere kan klappe, dere ser vel ikke hunder så mye etter at dere kom hit" og "Her kommer en skokk med bråkete unger, det er vel moro å se på for dere som konstant omgås gamlinger" Dette varierer sikkert veldig fra eldresenter til eldresenter og etter brukernes ønsker og behov. Men de som er så syke og svake at de ikke kommer seg ut og kanskje ikke får noe særlig besøk, håper det finnes tilbud der de kan ivareta de interessene de hadde før de ble pleietrengende? Jeg har jo ikke peiling, men når man hører at det knapt finnes tid og ressurser til det daglige stellet og en liten prat så begynner man jo å lure på hvordan det er med de sekundære behovene.