Kant igjen

Jeg skjønner fortsatt lite av Kant, men jeg har fått med meg såpass som at han definerer det skjønne og det estetiske som det interesseløse velbehag - det velbehaget vi får gjennom å betrakte noe helt uten interesse i selve objektet eller dets funksjon. Et skjønt verk skal ikke ha noen funksjon. Dette velbehaget skiller seg derfor fra sanselig behag og andre typer behag vi får ut i fra en interesse i objektet. Og stort sett må jeg si at jeg i hverdagen opplever interessert behag - og at mine laster må sies å kunne være at jeg er altfor glad i sukker og egentlig litt for glad i å kjøpe klær. Sistnevnte har jeg klart å undertrykke, rett og slett fordi jeg ikke har noe særlig penger, og dessuten er jeg gravid akkurat nå så det er ikke så stas likevel. Men så fort magen er borte så kommer nok lysten til å gå og kjøpe seg noe "nytt" tilbake..

Ideelt sett skulle jeg knapt handlet klær, og når jeg gjorde det skulle det vært nødvendige og velplanlagte kjøp. Ideelt sett skulle jeg spist godteri og kaker og drukket brus bare på lørdager. (Det vil jo bli nitrist om jeg må smugspise godteri etter at barna har lagt seg?) Men denne ideelle tilværelsen uten ufornuftig pengebruk og for høyt sukkerinntak - den virker jo veldig kjip altså. Lite behagelig. Det jeg lurer på, og vil komme frem til, er om det er mulig å erstatte et sug etter sanselig og interessert behag med et interesseløst estetisk behag? Kan det være mulig å fylle et tomrom etter shopping og godteri med kunst og estetisk opplevelse? Nå høres det jo ut som jeg er shopoholiker og spisegal, det er ikke riktig så ille - men jeg skal innrømme at jeg er misunnelig på de som sier de "ikke liker godteri" og de som kun sjelden kjøper seg noen få klesplagg av god kvalitet. Så om jeg går inn for å i langt større grad oppleve dette såkalte "interesseløse velbehaget" i det skjønne - kan jeg kanskje enklere fri meg fra alle andre overfladiske behov og lyster? Hmm. Selvsagt er det ikke slik at om jeg leser en fantastisk bok eller går på en flott kunstutstilling så mister jeg lysten på nye klær og sjokolade. Men man vil jo i det minste fortsatt få en tilværelse som er preget av behag - om enn ikke det samme behaget. Å sitte hjemme og surmule fordi man har kuttet ut alle sine lyster og laster hjelper i hvert fall sikkert ikke. Dette må prøves ut - når jeg får tid og energi til det. Da skal godteri- og klesforbruket ned, og estetiske og kulturelle opplevelser opp. Det kan neppe gjøre meg til et dårligere menneske.